Category Archives: Demokrati

Innlegg: Alle bør vurderes som blodgivere

Da jeg for en tid tilbake meldte meg som blodgiver, ble jeg vurdert som uegnet og sendt hjem fordi jeg er allergisk mot penicillin. Det ble bestemt ut fra en individuell helsemessig vurdering av meg, og ikke ut fra min seksuelle legning. Og slik bør det være for alle. I dagens lovverk er det forbudt for menn som har sex med menn å gi blod. Det gjør lovverket både utdatert og diskriminerende. Det er ikke en menneskerett å skulle gi blod, og det bør generelt være strenge helsemessige krav til alle blodgivere. Men blodbankene trenger mer blod, og alle bør ha rett til en individuell vurdering av egnethet som blodgiver, uavhengig av seksuelle preferanser.

Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Sosialt ansvar og velferd

Kultur for debatt?

Jeg har bodd flere år i Oslo, men det er overraskende lite jeg savner med Oslo. Kanskje med ett unntak; muligheten til å – nesten når det måtte være – kunne velge å gå på et seminar, et foredrag eller en debatt. Lytte, lære og delta. Engasjere, irritere og la meg overbevise. De mulighetene begrenset seg selvsagt i Mandal, men også i Kristiansand har jeg savnet slike arenaer. Nå ser det kanskje ut til å kunne forandre seg? Mira Svartnes Thorsen har startet Ordskifte – et debattforum om samfunnets mest grunnleggende verdier, som de selv beskriver det på Facebook.

Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Kristiansand

Innlegg: Munnkurv på kommunalt ansatte?

Dette innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen, lørdag 28. januar, og er en oppfølging av et oppslag jeg hadde om det samme i avisen dagen før. Saken blir nå fulgt opp videre. Jeg har bedt om å få tilsendt det reglementet ordføreren viser til, og vil om nødvendig ta saken opp i bystyret. 

Torsdag kunne vi lese i Fædrelandsvennen at fylkesordfører Terje Damman (H) og Høyres gruppeleder i Kristiansand, Hans Otto Lund, ønsker å kneble kommunalt ansattes mulighet til å uttale seg i media. De to politiske lederne angriper saksbehandler Bjørne Jortveit i Kristiansand kommune, for å ha uttalt seg om innholdet i en rapport på en måte Damman og Lund ikke liker. Det er det ikke mulig å lese som noe annet enn et forsøk på å begrense andre menneskers ytringsfrihet. Jortveit opptrer verken illojalt mot politiske vedtak eller uttaler seg til fordel eller ulempe for et bestemt politisk standpunkt. Lund og Damman viser manglende forståelse for viktigheten av ytringsfrihet og åpenhet i norske kommuner. De to Høyre-politikerne får støtte fra ordfører Arvid Grundekjøn, som peker på et reglement i Kristiansand kommune. Om kommunen har et reglement som sier at en ansatt – som attpåtil har klarert det med teknisk direktør – ikke kan informere om innholdet i en offentlig rapport via media, så har vi et problem. Allerede tilbake i 2005 innførte Lillesand kommune et reglement som sikret alle ansatte full ytringsfrihet, og flere kommuner har heldigvis fulgt etter. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan mene at dette ikke skal gjelde kommunalt ansatte i Kristiansand. Vi må ha tillit til at våre ansatte kan balansere forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt til sine ledere og politiske vedtak. Om ansatte unnlater å uttale seg til media av frykt for represalier, så er det i seg selv en begrensning av ytringsfriheten. Fakta kan tidvis være ubehagelig, men det betyr ikke at vi skal kneble fagfolk, og jeg er glad for at teknisk direktør, Ragnar Evensen, tydelig uttaler at Jortveit ikke vil bli kneblet og ikke har gjort noe galt. Jeg har bedt om å få tilsendt reglementet ordføreren viser til, og vil om nødvendig følge det opp med en egen sak i bystyret.

Eva Kvelland
Bystyremedlem i Kristiansand (V)

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Kristiansand

Kjære Fabian

Jeg trodde vi var der, du og jeg. Som to elskende.  Jeg trodde vi delte rygg, marg og refleks. Du lurte meg til å tro at du nesten var en liberaler med prinsippfaste holdninger til hva en rettsstat er. Det var før du foreslo å sperre inne grupper av mennesker – uten at de var mistenkt, siktet eller dømt for noe. Det var der vi skilte vei, Fabian.

«Men hvis det er slik at noen grupper er overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter, utfordrer det prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn.»

Nei, Fabian. Det gjør ikke det. Det utfordrer ikke prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn. Det er der jeg trodde vi var enige – du og jeg. Enige om at vi aldri, aldri, aldri skal fire på prinsippet om at vi behandler hverandre som individer – ikke grupper. Jeg trodde du og jeg hadde en felles forståelse der?

«Men i en så ekstrem situasjon som vi opplever nå, må vi kunne diskutere om vi må fire litt på prinsippene for å beskytte jentene våre.»

Jeg blir så lei meg, Fabian. Skal vi altså være redde for menn med mørk hudfarge, men kan føle oss trygge på at hvite menn ikke vil oss noe vondt? Er det slik det er?  Eller skal du sperre inne alle menn, Fabian? Bare for å være helt sikker. Du beskytter ikke «jentene dine» ved å låse døra for en spesiell gruppe mennesker. Også nordmenn voldtar. Både innenfor hjemmets fire vegger og ved overfall. Det er en ekstrem og jævlig situasjon, men vi beskytter vel ingen ved å fire på rettsprinsippene?

«Jeg er redd for at tiden er moden for å se på en form for begrensning av bevegelsesfriheten, selv om det sitter langt inne for meg.»

Langt inne? Sitter det langt inne å fengsle noen som ikke er mistenkt, siktet eller dømt for noe? Hos meg sitter det ikke langt inne. Det sitter ingen steder. Jeg er lykkelig for at du viser vilje til å gjøre noe, men du bruker feil medisin. Å dra asylpolitikken inn i debatten om voldtekt er en avsporing. Les rapportene, se på tallene og hent frem Sletner-utvalgets rapport fra 2008. Så kan vi snakkes igjen, Fabian.

Jeg måtte få det ut. Tømme hjertet mitt, Fabian. Kanskje kan vi en gang gå tilbake til dit vi var, men da må du vise deg fra en bedre side. Jeg har ingenting å gå på her. Sorry.

Eva
Psst: Fabian: Les her og prøv igjen! 

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati

Innlegg: Nedlatende holdning

Ref. innlegg signert Steinar B. Andersen,
Fædrelandsvennen, 28. september

Politisk deltakelse er dessverre en knapp ressurs, og forsøk på å kneble engasjement skal ikke få stå uimotsagt. Da Frp-politiker Steinar Bergstøl Andersen leste Fædrelandsvennens artikkel om kunstneren Cecilie Nissen og dirigenten Rolf Gupta – som begge nå er vararepresentanter til bystyret for Venstre – var hans første tanke at disse menneskene kom til å bli dyre for kommunen. Min første tanke var at de kom til å bli verdifulle for kommunen. Andersen mer enn antyder at kulturarbeidernes inntreden på den politiske arena har som formål å gi institusjonene de representerer økonomiske fordeler. Hva slags tillit har du egentlig til det politiske systemet og til politikerne, Andersen? Når noen ønsker å engasjere seg, så nekter jeg å tro at det er fordi de skal melke til egen smørproduksjon. Et slikt syn på andre menneskers motiver har jeg ikke, og jeg tror faktisk ikke at noen av dine partikollegaer heller har det.

Jeg vet ikke om Andersen er redd for kunnskapen til Nissen og Gupta, men denne byen mangler markante kulturpolitikere. At mennesker med kunnskap om og interesse for kunst og kultur vil engasjere seg – uavhengig av parti – bør møtes med applaus, ikke med antydninger om egeninteresse, bukker og havresekker. Vi vet at et kommunestyre aldri vil være hundre prosent representativt for befolkningen, men vi utestenger likevel ikke spesielle grupper fra å delta. Det er det som kalles demokrati. Ta gjerne et grunnkurs! Kunst- og kulturarbeidere har i liten grad vært representert i politikken, og når noen nå vil være med, så stenger vi ikke døra fordi kommunen driver med kulturpolitikk. Hva så med sykepleiere i helse- og sosialstyret? Hva med lærere i oppvekststyret? Hva med næringslivsfolk i byutviklingsstyret? Jeg vet ikke hva ditt daglige virke er, Steinar – men jeg er mer enn sikker på at både du, jeg og mange andre ville møtt oss selv kraftig i døra om vi sa at ingen bukker skal være i nærheten av havresekken i norsk politikk.

– Å være kulturarbeider er ikke diskvalifiserende for politisk engasjement.

Steinar Bergstøl Andersen synes det er urovekkende å se hvor mange kulturformål som får økonomisk støtte. Jeg for min del synes det er betryggende at nevnte politiker ikke er medlem av Kristiansand kulturstyre. Om han har et anstrengt forhold til Venstre, så får det være, men ikke bruk det til å kneble og snakke nedlatende om mennesker som vil engasjere seg i politikken.

Eva Kvelland
Påtroppende bystyremedlem for Venstre

(Leserinnlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen, 30.09.11 og Kristiansand Avis, 06.10.11)

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Kristiansand, Valg 2011

Fra ord til handling – og til valgkamp

I tre uker har vi grått, sørget, ristet på hodet og lurt på hvordan det kunne skje. Hvordan det kunne skje at én mann kunne skape så mye ondskap. Samtidig har vi engasjert oss, stått sammen og snudd det andre kinnet til. Vi har sagt at dette skal møtes med samhold, solidaritet og kjærlighet. Men ikke minst har vi sagt at det skal svares med mer demokrati og med mer engasjement. Første test er valgkampen 2011. Den kommer midt oppi alt som er vondt. Den blir krevende, vanskelig og spesiell. Men den blir også spesielt viktig. Jeg forstår at det for mange føles vanskelig å skulle drive valgkamp i år – så kort tid etter det brutale terrorangrepet i Oslo og på Utøya. Spesielt forstår jeg at det er vanskelig for Arbeiderpartiet. Selv om vi opplever det mer eller mindre personlig, så tror jeg at alle vi som er aktive politikere kjenner hvor smått det føles å skulle ta til gatene med ballonger og pamfletter de neste ukene. Og jeg tror at vi som har bakgrunn fra ungdomspolitikken, som tidligere ungdomskandidater og som har har våre beste ferieminner fra ungdomspolitiske sommerleirer, kjenner at massedrapene på Utøya-ungdommene var et angrep på noe som både er og har vært viktig for oss og for de menneskene og politikerne vi har blitt. I tre uker har vi brukt mange ord. Viktige ord, sterke ord og ord fulle av håp. Den vanskelige jobben begynner når ordene skal over til handling. Når vi skal virkeliggjøre verdiene. Når vi skal heve stemmen igjen. Når vi skal styrke demokratiet i praksis. Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati

Kronikk: Til ungdommen

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Vi er mange som gråter når vi hører Nordahl Griegs Til Ungdommen. Gråter for mennesker vi har mistet – sammen med dem som opplevde og sammen med dem som står igjen. Teksten står igjen som et symbol på alt det som på en brutal og hjerteløs måte ble angrepet fredag 22. juli 2011. Verset over treffer oss som et nakent og inderlig sårt spørsmål, én uke etter at ett menneske forandret Norge. Når noen bomber demokratiet og skyter ungdommen vår, er det vanskelig å ikke hate – å ikke ville hevne. ”Vil dere slå tilbake?”, spurte den amerikanske nyhetskanalen CNN en av de overlevende fra Utøya. ”Tenk hva én manns hat har ført til, og se for deg hva all vår kjærlighet til sammen vil kunne gjøre”, var svaret hennes. Terroren har vist oss sitt ansikt og snakket til oss på sitt språk. Vi må nekte å forstå det språket. Vi må svare med det samholdet og den styrken landet har vist den siste uken. Forrige fredag fikk vi en knyttneve i hjertet. Nå tar vi igjen. Ikke med hevn, men med mer demokrati. Ikke med naivitet, men med tydelighet.

Resten av denne kronikken, som stod på trykk i Fædrelandsvennen fredag 29. juli 2011, kan du lese ved å trykke HER.

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati

Biblioteket skal være gratis

Det startet som Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det endte med et forslag om årsavgift på bibliotekbruk. Biblioteket er en av våre aller viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjoner. Det er åpent for alle, tilgjengelig for alle og gratis for alle. Mange biblioteker trenger oppgradering og utvikling, men det er like fullt et av de få offentlige tilbudene som helt og fullt er gratis for absolutt alle. Nå vil Oslo Frp avgiftsbelegge bruken av bibliotekene. Begrunnelsen er at folk har råd til det. Jeg mener de overser og gjør narr av hele grunnlaget for at en slik avgift ikke finnes i dag. Det er mye jeg vil sloss med nebb og klør for, og bibliotekene er blant de viktigste kampene. Bibliotekene er en av demokratiets viktigste kunnskapsformidlere. Og kunnskap er viktigere enn det aller meste.

Christian Tybring-Gjedde og Frp ønsker seg et dårligere bibliotektilbud. Jeg ønsker meg et bedre bibliotektilbud. Bibliotekene må være velutstyrte, teknologisk oppdaterte og ha kvalifisert personale. De må ha lange åpningstider – kanskje også på søndager! De må få anledning til å spille den viktige rollen de har i forhold til kunnskapsspredning, integrering, kultur og utdanning. Bibliotekene er en av våre viktigste institusjoner. Det skal ikke koste penger å låne Hamsuns samlede verker eller en bok om hagebruk.

2 kommentarer

Filed under Demokrati, Skole og utdanning

Kronikk: Brød og sirkus

Har dere lagt merke til det? Vi har begynt å pusse på fasaden, stryke dere med hårene og legge ut åten. Vi ser det på staffasjens innmarsj, de lette byttene og de sultne rovdyrene. Den pirrende jakten. Nysminket nostalgi fra forrige runde og røde roser med skjulte torner. Pappfigurer av ukjente borgermesterkandidater og politisk salmesang så ulidelig forutsigbar at selv bedehusene ville takket nei på en god dag. Alt er selvfølgelig en smakssak, men når verdensmesterskapet i forfengelighet er blåst i gang, kan ikke tolv ville hester stoppe krigen om gunsten til folk flest. Valgkampen har for lengst startet – også i Kristiansand. Foreløpig har den handlet litt om hvem som er mest glad i byen sin, og mye om hvem som har mest skyld i eiendomsskatten. Jeg er en av dem som gleder seg til valgkampen og som synes den er viktig. Men jeg er også en av dem som er redd sirkuset og budkrigen skal tåkelegge for mye av de gode hensiktene og det egentlige målet med valgkampen: Å fortelle velgerne hva vi vil med kommunen de neste fire årene.

Resten av denne kronikken, som stod på trykk i Fædrelandsvennen 3. juni 2011, kan du lese her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Partifloraen, Politisk lederskap, Valg 2011

Kronikk: Bystyremøtet

Hvordan skal vi komme inn?, spør hun – lettere bekymret. De er mange. Høylytte, med plakater og en lift. Med stemmebånd og baller viser de motstand og mening. Et halvt skolekorps blåser takten på den grønne banehalvdelen, mens de gule heiser banner og paroler i flaggstanghøyde over Torvet. «Jeg går inn fra en kant», konstaterer hun. Jeg ser at hun trekker pusten og senker hodet, kanskje for ikke å trampe noen på tærne. Varsomt, men bestemt, brøyter hun seg vei gjennom folkemengden. I takt med ropene: «Tveit, Tveit» – «Randesund, Randesund». Hun sitter i bystyret for Høyre og skal inn for å velge lokalisering av ny flerbrukshall på østsiden av byen. Selv gikk jeg inn via en sidedør. Jeg skal tross alt bare være tilskuer. Tilskuer til et bystyremøte i Kristiansand. Det er onsdag, klokken er noen minutter over fem og jeg er klar fra bakerste benk. Og jeg er ikke alene.

Vi forsøker alle å påvirke samfunnet i den retningen vi ønsker. Vi skriver leserinnlegg. Vi snakker med politikere. Vi leverer underskriftslister. Og vi protesterer og markerer. Et bystyre må heldigvis forholde seg til meninger og debatter også utenfor rådhusets fire vegger. Da de 53 bystyrerepresentantene i Kristiansand ankom rådhuset på Øvre Torv onsdag denne uken, ble de møtt av en vegg med gule og grønne demonstranter, hjemmesnekra paroler og et menneskelig skjold av barn og unge foran den massive ytterdøra. Mennesker som ville være med på å påvirke politikerne i en bestemt retning. Politikere som må prioritere – hver eneste gang de møtes, uansett hvor tungt det føles. Etter ti år i Mandal bystyre vet jeg hvordan det er. Ønsket om å gjøre alle til lags, etterfulgt av følelsen av å ha skuffet. Noen saker kan være så tøffe at du har lyst til å vente noen dager før du går på lokalbutikken uten solbriller og hodeplagg. Likevel vet du at det er jobben din å prioritere. Velge det ene fremfor det andre. Sjelden begge deler.

Slik er det også denne onsdagskvelden i Kristiansand. En etter en tar bystyrerepresentantene ordet for å forklare hvorfor Tveit eller Randesund fortjener å få sin flerbrukshall først. Følelser, engasjement, historie og argumenter. Så kommer det jeg helt sikkert burde forutsett. Vidar Kleppe tar med seg sin sedvanlige store lommebok, går opp på talerstolen og sier: «Vi i Demokratene vil foreslå å bygge en hall begge steder». Fritt sitert. Jeg lurer egentlig ikke på hvorfor han avstår fra å velge mellom de to bydelene. Det er tross alt valg i år – og hele debatten går på direktesendt nett-tv. Det samme hadde nok Senterpartiets Julie Nilsen oppdaget, da hun sa cirka følgende: «Mitt hjerte går nå til Demokratene». Politiske prioriteringer for åpen mikrofon er åpenbart også en øvelse i velgertekke. Jeg tror ikke noen er uenig i at ideelt sett så skulle både de gule og de grønne gått seirende hjem i kveld. Heldigvis valgte likevel et flertall av bystyrerepresentantene å ta det tøffe valget det var å prioritere mellom de to viktige ropene fra utsiden av rådhuset. Det er dessverre det politikk handler om.

Jeg husker vagt mitt første bystyremøte i Mandal i 1999. Ikke hvilke saker som ble behandlet eller hvilke vedtak som ble gjort – men jeg husker følelsen av å komme inn i bystyresalen. 19 år gammel: stor i ord og liten på jord. Mest av alt var jeg nervøs for om jeg ville strekke til, om jeg ville føle meg ung og uvitende – og om jeg ville forstå hva de 44 andre snakket om. Jeg hadde en ærefrykt og en respekt for den forsamlingen jeg var blitt en del av. I ettertid er jeg glad for at det var den følelsen jeg gikk inn i politikken med, og etter ti år som folkevalgt hadde jeg heldigvis den samme følelsen i behold. Politikere og politiske organer møtes med mye frustrasjon og kjeft. Noe fortjent – noe ufortjent. Helt avhengig av hvem du spør. Like fullt er folkevalgte organer et av hovedelementene i demokratiet. Et demokrati du skal møte med respekt og ydmykhet, men også med spørsmål, krav og kritikk. Jeg er oppriktig glad i lokaldemokratiet, og ser med barnlig fryd frem til høstens lokalvalg. Selv om flerbrukshallen ble lokalisert en onsdagskveld i april, vil det heldigvis være andre lokale saker som kommer til å prege den kommende valgkampen. Undersøkelser gjort i etterkant av lokalvalget i 2007, viser at nesten 42 prosent velger parti ut fra lokale saker, mens kun ti prosent oppgir rikspolitikk som avgjørende for hvilken stemmeseddel som går i valgurna. Lokalvalgundersøkelsen fra 2007 viser også at hele 69 prosent mener det var lokale saker som preget valgkampen i deres kommune, og trenden er stigende.

Av de 53 politikerne i Kristiansand bystyre, er det bare en brøkdel som entrer talerstolen i løpet av en lang kveld og en tilsynelatende uoverkommelig sakliste. Men de som gjør det, de gjør det ofte. Noen med erfaring, noen med kløkt og mange med begge deler. Erfaringen og novisene skaper sammen den lokale historien. Denne onsdagskvelden var det Tveits seier over Randesund som gikk inn i historiebøkene. Aksjonistene fra Randesund føler seg sannsynligvis som tapere. Men noe har de vunnet: Aldri før har de vært nærmere og aldri før har de fremste folkevalgte i Kristiansand hatt mer kunnskap om hvorfor de trenger en ny flerbrukshall i akkurat den bydelen. Selv om lobbyvirksomhet og høylytte protester ikke alltid vinner fram, bidrar det til mer informasjon, bedre debatter og ikke minst et fokus på lokale saker. Derfor tror jeg at de 53 representantene som måtte brøyte seg vei gjennom trompeter, plakater og taktfaste rop, ikke først og fremst var lettet over at aksjonistene var forsvunnet ved møteslutt – men glad for at de var til stede ved møtestart. «Det vi lytter til på vei til bystyremøtet, blir heldigvis viktig» sa Høyre-representanten da hun ringte meg på vei hjem samme kveld. Korpset og parolene var borte. Inngangspartiet sto igjen som et forlatt åsted etter et viktig slag.

(Kronikken, som stod på trykk i Fædrelandsvennen 15. april 2011, kan du også lese på nettsidene til Fædrelandsvennen)

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Kristiansand, Politisk lederskap