Innlegg: Et kaldere Kristiansand?

I tirsdagens Fædrelandsvennen varsler ordføreren færre innvandrere i Kristiansand. Dessverre varsler han samtidig et kaldere Kristiansand. Det bor over 80 000 mennesker i Kristiansand kommune. Hvert år tar vi i snitt imot 150 flyktninger som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber oss om å bosette. Det er en del av det ansvaret alle norske kommuner blir bedt om å ta. Det ordføreren nå gjør, er å be en kommune med over 80 000 innbyggere å vurdere om vi klarer å ta i mot 150 mennesker i nød. Det er iskaldt og lite raust.

«Ute av syne – ute av sinn», er en hyppig brukt tilnærming til norsk politikk. Utfordringer løses dessverre ofte ved å fjerne symptomene, heller enn å gjøre noe med de virkelige utfordringene. Vi ser det i norsk rusdebatt, vi ser det i norsk prostitusjonsdebatt og vi ser det så til de grader i norsk tiggedebatt. Istedenfor å løse problemene, velger vi å fjerne symptomene. Dessverre betyr ofte det at vi fjerner menneskene. Jeg vet ikke hvorfor ordføreren nå vurderer å gjøre det samme med flyktningedebatten i Kristiansand, men jeg er helt sikker på at medisinen hans er feil. Det er ikke lenge siden Kristiansand fikk IMDIs Bosettingspris. Det betyr at vi gjorde noe riktig på integreringsområdet. Samtidig melder flyktningetjenesten i kommunen at integreringen går bra. Det samme gjør lederen for Kristiansand statlige mottak.

Integrering tar tid og er vanskelig – ingen må tro noe annet. Men debatten bør handle om å gjøre systemet bedre, ikke menneskene færre. Istedenfor lettvinte løsninger om å ta i mot færre mennesker på flukt, bør vi snakka om hvordan vi kan gjøre integreringen enda bedre. Om bydeler overbefolkes av innvandrere, så er svaret å diskutere boligpolitikk. Om mange står uten arbeid, så er svaret å diskutere sysselsettingspolitikk. Om den sosiale integreringen er vanskelig, så må vi snakke om hvordan vi kan bli bedre på nettopp det. Å heller velge å stenge døra, er ikke bare kaldt, det er også feil svar på spørsmålet. Utfordringer på integreringsområdet må besvares med fokus på arbeid, barnehage, skole, boligpolitikk og sosial integrering – ikke med stengte dører. Menneskene er viktigere enn systemene. Fungerer ikke systemet, så fjerner du ikke menneskene, du fikser systemet.

Å ikke ville ta vår veldig lille del ansvaret for de millioner av mennesker som flykter fra krig, sult og naturkatastrofer, er å ta på seg kalde, hjemlige skylapper. Jeg skjems om det blir resultatet i Kristiansand.

Eva Kvelland
Bystyrerepresentant for Venstre

Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen 18. juli 2012.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Kristiansand, Verden

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s