Medlem mot min vilje?

Stort sett kan jeg selv velge hva jeg vil mene – og hvor jeg vil mene det. Men på Facebook er det dessverre ikke alltid slik. Jeg har mange ganger opplevd å bli lagt til i grupper viet et eller annet formål – lite eller stort. Noen ganger er jeg enig i gruppens formål, og noen ganger er jeg uenig. Det i seg selv er egentlig irrelevant. Jeg vil selv velge om jeg skal støtte en sak eller ikke, og de som legger til andre mennesker i ei slik Facebook-gruppe – uten deres velsignelse – fortjener en smekk på lanken.

Så vil noen si at dette er bare Facebook, og at jeg ikke må ta det så alvorlig. Og det har de helt sikkert rett i. Det er ikke så alvorlig, men det er et viktig prinsipp. Facebook-grupper brukes til å samle støtte, og fra tid til annen blir de også en stemme i det offentlige rom gjennom at media bruker gruppens størrelse til å vise at en sak har stor eller liten støtte. Om 3000 er medlem av ei gruppe og halvparten er lagt til uten selv å ha gitt sin velsignelse eller aktivt meldt seg inn, har det en helt annen styrke enn om 3000 selv har meldt seg inn. Uavhengig om de støtter saken eller ikke.

Det kan godt være det er forskjell på om noen legger meg til i ei gruppe som vil ha en eller annen sjokolade tilbake i hyllene eller om jeg blir tvangsinnmeldt i ei gruppe som vil melde Norge ut av NATO. Men prinsippet er likevel det samme! Og, ja, det er veldig enkelt å melde seg ut igjen. Jeg gjør det stort sett hver gang. Men det er ikke poenget. Om jeg begynnte å melde folk inn i Venstre uten å spørre de først, så tror jeg veldig få hadde slått seg til ro med at de bare kan melde seg ut igjen. Ytringsfrihet betyr at en selv kan velge hva en skal mene, men også en frihet til å ikke mene noe. Og til å velge selv hvor og når en vil mene.

Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle dedikere en hel bloggpost til Facebook-grupper, men noen ganger er det litt godt å bruke lørdagskvelden på de små ting – som likevel representerer noen viktige prinsipper. Ingen vil synes det er greit om noen signerte ei underskriftsliste med ditt navn. Det samme prinsippet bør gjelde i sosiale medier. Så neste gang du vil samle støtte for en sak, så spør før du legger til noen. Inviter – ikke legg til. Eller gjør det enklere for deg selv: Opprett ei side, ikke ei gruppe. Jeg vil heller trykke liker enn å bli lagt til – uavhengig om det er NATO eller sjokolade som står på dagsorden.

Det er mitt vennligsinnede lørdagsbidrag til avdelingen for sure oppgulp :)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s