Innlegg: Kirke, kjærlighet og kontrakt

Leder for Agder og Telemark bispedømmeråd, Jan Olav Olsen, tar i Fædrelandsvennen 15. februar til orde for å innføre et skille mellom den juridiske og den seremonielle ekteskapsinngåelsen. Jeg sier det kanskje ikke ofte nok, men i dette tilfellet bør vi lytte til kirkens mann. Ekteskap er ikke bare en religiøs institusjon eller en lovnad om evig kjærlighet. Det er også en juridisk avtale som regulerer rettigheter og plikter i et samliv. Ansvaret for en slik regulering av forholdet mellom to personer bør være et offentlig anliggende, og ikke en del av en religiøs seremoni. Til det er det for viktig. For noen år tilbake vedtok Stortinget en ny ekteskapslov som likestiller homofile og heterofile. Det var et viktig vedtak, men vi burde i samme åndedrag ha løftet den juridiske vigselen ut av trossamfunnenes myndighet. Det var den gang stor støtte for Venstres modell om et skille. Regjeringen avviste likevel forslaget om å utrede en slik ordning. Det er synd, men nå – nesten fire år etter – er det heldigvis noen som igjen vil vekke til live den viktige debatten om et skille mellom juss og seremoni. Lederen for bispedømmerådet går foran som et godt eksempel. Politikerne bør følge i hans fotspor, og skyve viktige prinsipper lenger frem i argumentasjonskøen.

Tradisjoner er viktig, både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet. Og jeg har ingen problemer med å forstå at bryllup og vigsel for mange har en slik status. Men ekteskapsinngåelse er også en juridisk handling – ikke bare tradisjoner og hvite kjoler. En obligatorisk borgerlig vigsel vil være ryddigere juridisk og samtidig gi trossamfunnene større makt over egne ekteskapsseremonier. Tradisjoner og gammel vane er ikke et godt nok argument for å fortsette slik det er i dag. Vi nærmer oss forhåpentligvis et skille mellom stat og kirke i Norge. Det er jeg glad for, og et slikt skille vil også måtte tvinge frem en deling mellom det juridiske og det seremonielle. Men det burde skjedd for lengst! Frie kirker og trossamfunn kan tro hva de vil og velsigne hva de vil. Men staten bør ikke outsource den formelle delen av en ekteskapsinngåelse, med en medfølgende aksept for at statskirka kun vier de de måtte ønske. Statens oppgave må være å legge til rette for trygge juridiske rammer rundt alle lovlige samlivsformer. Trossamfunnenes oppgave må være noe helt annet.

(Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen, 18. februar 2012)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Diverse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s