Er jeg en kriminell?

På torsdag gjorde jeg noe galt. Fryktelig galt vil noen mene. Jeg ga en hundrings og en pakke boller til ei ung dame som satt i krysset mellom Markens og Gyldenløves gate. Hun så ut som om hun trengte både lappen og gjærbaksten mer enn meg. Nå mener altså noen at det jeg gjorde bør straffes. Steinar Bergstøl Andersen og Sissel Andersen fra Frp foreslår å gi meg bot fordi jeg gir penger til tiggerne i byen. Jeg skal altså gjøres til en kriminell fordi jeg av egen fri vilje hjelper en som trenger det. Dere viser en total mangel på forståelse og kunnskap om hva slags situasjon disse menneskene er i. Dere gjør narr av nøden og sparker dem som ligger nede for å rydde i synsfeltet til velfødde nordmenn. Viser fingeren til hele det norske velferdssamfunnet. Tramper på den friheten hver enkelt har til å hjelpe andre mennesker. Er den type frihetsfrarøvelse Frp-politikk?

 Jeg vet at jeg ikke bør ta verken dette eller tidligere ”renovasjonsforslag” på alvor, men jeg kan likevel ikke å la det ligge. Ikke fordi forslaget i seg selv er en trussel, men fordi det speiler noen holdninger og en kunnskapsløshet som dessverre gror også andre steder enn på bakrommet til politiske partier. Det er det jeg mister nattesøvnen av. Ikke av at et par politikere nok en gang kaster ut enkle forslag om hvordan vi kan feie gatene uten å gjøre noe med de egentlige problemene. Og motivasjonen er en åpenbar redsel for at nøden andre steder i Europa skal vise sitt ansikt i verdens rikeste land:

“Når vi vet at det er vanskelige økonomiske tider i Europa, er jeg redd vi kommer til å få stadig flere tiggere i sentrum dersom vi ikke foretar oss noe.”

Sissel Andersen har altså fått med seg at resten av Europa ikke er som Norge. At noen land treffes hardere av finansuroen enn det vi gjør, og at det i noen land – blant annet i Romania – lever en stor andel mennesker i dyp fattigdom og nød. Det er altså dette som gjør henne så redd. Det gjør meg også redd. Men åpenbart av en litt annen grunn. Andersen vet at nøden finnes. Hun vil bare ikke se den i våre gater. Fordi det ødelegger det glansbildet vi vil vise frem Kristiansand som:

“Vi har et ansvar for næringslivet og de besøkende i byen. Jeg synes ikke det er bra å presentere byen vår på denne måten. Vi har rett og slett fått et bybilde som ikke hører hjemme her.”

Nei, det hører ikke hjemme her. Det norske velferdssamfunnet rommer ikke den nøden vi ser andre steder i Europa. Men grensene våre er heldigvis ikke stengt for omverden, og da kan vi ikke åpne armene for polske håndverkere og klappe igjen for den bunnløse fattigdommen i land som Romania og Moldova. Kristiansand Frp’s gjentakende forsøk på gaterenovasjon tar utgangspunkt i en argumentasjon om at det er vi – de velfødde nordmenn – som er offer for den største lidelsen. Ikke de som sitter med koppen. Nå er det altså næringslivet og turistene som skal skjermes. Jeg antar i så måte at dere ikke ville skille mellom tiggerne. At jeg også skal få bot om jeg slipper en tier i koppen til et norskfødt menneske som har møtt velstandsveggen. Eller er det kun utenlandske tiggere dere vil straffe meg for å hjelpe? Hva med de kristiansanderne som selger Klar-magasinet. Bør vi straffes for å kjøpe av dem? Hvordan synes dere de presenterer byen for besøkende?

Det er stor forskjell på å mene at folk ikke skal gi penger, og å mene at folk skal straffes for å gi penger. Jeg gir. Andre gir ikke. Begge deler må være helt greit. Fritt land – fritt valg. Og jeg tror heller ikke det er god Frp-politikk å bestemme om folk skal kaste mynter i en nøden kopp eller ikke. Jeg er glad for å se at partiets gruppeleder, Tor Sigbjørn Utsogn, tar avstand fra forslaget til Andersen og Andersen. Men jeg vil likevel minne ham på at det var han som tidligere har foreslått å fjerne tiggere som ikke kunne gjøre seg forstått på norsk. Et forslag som Høyres Hans-Otto Lund fulgte opp med å foreslå egne tiggersoner for å begrense bevegelsesfriheten til en bestemt gruppe mennesker. Denne rekken av forslag er kun forsøk på å finne måter å støvsuge byen for nød, elendighet og alt vi ikke vil møte når vi sprader opp paradegata. De løser ingen problemer, men kommer likevel som perler på ei snor – med begrunnelser fjernt fra den virkelige verden:

”Vi har skapt en arbeidsplass for dem. De bidrar ikke med noe til fellesskapet. Disse tiggerne har funnet en nisje hvor de utnytter folks naivitet.”

Jeg forstår ikke hvor dere får en slik virkelighetsbeskrivelse fra. Men jeg kan love dere, Sissel og Steinar, at deres forslag om å gjøre meg til en kriminell ikke vil nå frem. Dere vinner ikke denne. Forhåpentligvis heller ikke i eget parti. Og om en av dere – eller begge – en dag skulle komme i en situasjon der desperasjonen og nøden blir så stor at dere må nedverdige dere til å be andre mennesker om hjelp for å overleve, så ring meg. Jeg lover å hjelpe etter evne. Strekker dere frem koppen, så slipper jeg noe nedi. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg kan. Og fordi jeg vil. Det valget skal ingen kunne ta fra meg.

Kan vi ikke heller droppe de enkle forslagene snart? Slutte med renovasjonspolitikken. Fattigdommen i Romania løses ikke ved å tømme gatene i Kristiansand. Kan vi ikke behandle de som kommer hit med litt verdighet – uten hets og hån? Og heller snakke om hvordan den rike delen av Europa kan bidra til å utjevne de store velferdsforskjellene. Forskjeller som er bakgrunnen for at en håndfull mennesker velger å tigge på Markens, bo under broa og grave etter ”verdier” i søpla vår.

Jeg tror det kan være uklokt å kriminalisere lovlydige innbyggere”.

Det var på denne måten Frp’s gruppeleder, Tor Sigbjørn Utsogn, regagerte på forslaget deres. Dere bør lytte til sjefen, Steinar og Sissel!

——–
Her er lenker til to kronikker jeg tidligere har skrevet om temaet:
– Fædrelandsvennen, 02.12.11: “De brysomme menneskene”
– Fædrelandsvennen, 20.08.11: ”Tiggere – verdiløse mennesker?”

Advertisements

8 kommentarer

Filed under Sosialt ansvar og velferd

8 responses to “Er jeg en kriminell?

  1. Jeg både var og er mot sexkjøpsloven.

  2. Du ser ikke likheten mellom dette lovforslaget og loven mot sexkjøp?

  3. Det er mye som kan sammenlignes ved å bruke enkle og litt tabloidiserte fremstillinger. Men her mener jeg det er vesentlige forskjeller. Sexkjøp er betaling for en tjeneste som skal gagne deg selv – på bekostning av andre. Å gi til tiggere er «betaling» for at andre skal få det bedre -på bekostning av deg selv (og da holder jeg utenfor tanken om kjøp av god samvittighet). Det er to vidt forskjellige logikker. Argumentet for å være mot sexkjøploven er at den ikke vil gi ønsket effekt. Argumentet for å være mot en lov om å gi til tiggerne er av helt annen sort. Jeg mener det er en søkt sammenligning. Både sexkjøpsloven og tiggerforslaget angriper henholdsvis prostituerte og tiggere – ikke prostitusjon og tigging. Det i seg selv er feil fokus.

  4. Jeg synes parallellene med sexkjøploven er ganske klare. Begge sakene handler om at man ser at det foregår mye prostitusjon og tigging, noe man ikke liker, og så foreslår man å forby handlinger knyttet til dette istedenfor å gå løs på årsakene til problemene.

    Men jeg ser også store ulikheter, naturligvis. Så lenge folk har det ille og er fattige, må de få lov til å tigge, og folk må få lov til å gi. Man kan gjerne mene at velferdsstatene skal ordne opp så ingen behøver å tigge, men det ser ikke ut til at de noen gang vil klare det fullt ut, og dermed må folk få fortsette å tigge. Det er ikke like opplagt at man må få lov til å selge/kjøpe sex.

  5. Jeg er helt enig i at de to sakene er like i forhold til den type løsninger som tilbys. Fjerner symptomene istedenfor årsakene. Men den likheten handler mer om hvordan vi tilnærmer oss utfordringer, ikke om saken i seg selv.

  6. @Bjørn: Det er flere argumenter mot sexkjøploven enn at den ikke virker…

    Forøvrig ser jeg at mitt ståsted deles av flere…

    En god del av tiggerne/prostituerte har 3 måter å finansiere livene sine på: prostitusjon, tigging eller annen vinningskriminalitet. Jeg er ikke i tvil om at en av disse er mer alvorlig enn de andre to.

  7. Jepp, det er mange argumenter mot sexkjøploven. Men siden tilhengerne av loven har begrunnet den først og fremst med at man skal hjelpe de prostituerte, er det et veldig viktig argument at loven ikke hjelper de prostituerte.

    Som god sosialliberalist er jeg naturligvis tilhenger av et solid og godt sosialt sikkerhetsnett i samfunnet. Men det er forskjell på det og å innføre statlig hjelpemonopol – altså at kun staten skal ha lov til å hjelpe menneskene som er her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s