Kjære Fabian

Jeg trodde vi var der, du og jeg. Som to elskende.  Jeg trodde vi delte rygg, marg og refleks. Du lurte meg til å tro at du nesten var en liberaler med prinsippfaste holdninger til hva en rettsstat er. Det var før du foreslo å sperre inne grupper av mennesker – uten at de var mistenkt, siktet eller dømt for noe. Det var der vi skilte vei, Fabian.

«Men hvis det er slik at noen grupper er overrepresentert når det gjelder overfallsvoldtekter, utfordrer det prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn.»

Nei, Fabian. Det gjør ikke det. Det utfordrer ikke prinsippet om at alle skal behandles likt, uansett bakgrunn. Det er der jeg trodde vi var enige – du og jeg. Enige om at vi aldri, aldri, aldri skal fire på prinsippet om at vi behandler hverandre som individer – ikke grupper. Jeg trodde du og jeg hadde en felles forståelse der?

«Men i en så ekstrem situasjon som vi opplever nå, må vi kunne diskutere om vi må fire litt på prinsippene for å beskytte jentene våre.»

Jeg blir så lei meg, Fabian. Skal vi altså være redde for menn med mørk hudfarge, men kan føle oss trygge på at hvite menn ikke vil oss noe vondt? Er det slik det er?  Eller skal du sperre inne alle menn, Fabian? Bare for å være helt sikker. Du beskytter ikke «jentene dine» ved å låse døra for en spesiell gruppe mennesker. Også nordmenn voldtar. Både innenfor hjemmets fire vegger og ved overfall. Det er en ekstrem og jævlig situasjon, men vi beskytter vel ingen ved å fire på rettsprinsippene?

«Jeg er redd for at tiden er moden for å se på en form for begrensning av bevegelsesfriheten, selv om det sitter langt inne for meg.»

Langt inne? Sitter det langt inne å fengsle noen som ikke er mistenkt, siktet eller dømt for noe? Hos meg sitter det ikke langt inne. Det sitter ingen steder. Jeg er lykkelig for at du viser vilje til å gjøre noe, men du bruker feil medisin. Å dra asylpolitikken inn i debatten om voldtekt er en avsporing. Les rapportene, se på tallene og hent frem Sletner-utvalgets rapport fra 2008. Så kan vi snakkes igjen, Fabian.

Jeg måtte få det ut. Tømme hjertet mitt, Fabian. Kanskje kan vi en gang gå tilbake til dit vi var, men da må du vise deg fra en bedre side. Jeg har ingenting å gå på her. Sorry.

Eva
Psst: Fabian: Les her og prøv igjen! 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s