Innlegg: En bønn om visjoner

Jeg hadde ikke trodd at Norges femte største by skulle komme i en situasjon der bordbønn i skolen – eller ikke bordbønn i skolen – plutselig skulle fremstå som en av valgkampens viktigste saker. At det skulle være et av forhandlingskortene for å få til et flertallssamarbeid etter valget – i alle fall for det partiet som med stor sannsynlighet kan velge om det politiske flertallet i Kristiansand kommune skal ligge til venstre eller høyre for sentrum i norsk politikk etter 12. september. At KrF plasserer bordbønnen på ti-punktlista de tar med seg inn i forhandlingene etter valget, er i seg selv overraskende, men like fullt et valg og en prioritering de som parti har tatt. Det respekterer jeg selvsagt. Men at bordbønnen i tillegg dominerer Fædrelandsvennen sin ordførerduell fra Kick på tirsdag, er et sykdomstegn for den politiske debatten i Kristiansand. Når en av de andre hovedsakene i tillegg var skjenketider, så fremstår underholdningsfaktoren som viktigere enn den politiske debatten. Bordbønn må da være en ikke-sak i en valgkamp til en kommune som har gjeld opp til ørene, utfordringer i helse- og omsorgssektoren, bostedsløse, barn som lever i fattigdom og et sentrum som skriker etter politisk handlingskraft? Før vi diskuterer bordbønnens plass i skolen, må vi spørre oss om bordbønnens plass i valgkampen er mer et hån mot de utfordringene kommunen står ovenfor de neste årene, enn en viktig politisk sak. For meg fremstår akkurat det som et retorisk spørsmål. Religion, livssyn og etikk (RLE-faget) legger opp til at elevene skal lære om både tro og religionsutøvelse, men religiøs oppdragelse er et privat anliggende og religiøse handlinger og forkynnelse har ingenting i skolen å gjøre. Heller ikke jeg klarer altså å holde meg vekke fra diskusjonen. Men den burde likevel ikke være en del av den lokale, politiske debatten i en valgkamp som skal vise hvilke retninger kommunen kan ta de neste fire årene – avhengig av valgets utfall. Kampen for eller mot bordbønn føles liten i en by med store utfordringer. Jeg har ingen bordbønn å komme med, men jeg har en bønn om litt større visjoner. Min egen visjon er at vi de neste fire årene prioriterer de som trenger det mest – før folk flest. Og at kvaliteten på innholdet i skolen og fokus på flinke lærere, blir viktigere enn bordbønnen.

Eva Kvelland
Bystyrekandidat
Kristiansand Venstre

(Innlegget stod på trykk i Fædrelandsvennen, 2. september 2011.)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Valg 2011

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s