Kronikk: Tiggere – verdiløse mennesker?

Tiggere er verdiløse mennesker. Skadedyr som kan skytes, spyttes på og hånes på det groveste. Det gjør ingenting – for de betyr ingenting. Det er på den måten de fremstilles i Facebook-gruppen “Få tiggerne vekk fra Kristiansand”. Er disse menneskene virkelig så lite verdt at en slik holdning kan legitimeres eller bagatelliseres? Dette handler ikke om å være for eller mot tigging. Det handler om hvordan ei gruppe på Facebook, som i utgangspunktet hadde et saklig og ryddig formål, forandres til totalt å fjerne menneskeverdet til tiggerne i Kristiansand, for dernest å opptre som om det er legitimt både å ta livet av og grovt krenke dem. Det har vi alle en plikt til å reagere på. Enten vi er politikere eller ikke. Vi har lenge snakket om at vi skal føre en verdig valgkamp. Noe av det mest verdige vi kan gjøre er å snakke om det som er uverdig i samfunnet. De holdningene som har vokst på denne Facebook-siden er ett slikt eksempel. Ett av flere!

Ofte starter det med noen få – og utvikler seg til en felles oppfatning av hvor langt over streken det er greit å tråkke. En i gruppen mot tigging vil bruke vannpistol fylt med salmiakk, mens en annen foreslår urin. En foreslår bensin og fyrstikker, mens en tredje vil bruke våpen og kuler. De direkte sitatene er grove og hatske, og medlemmer som forsøker å dempe språkbruken, blir gjort til latter. ”Er det bare jeg som vurderer å skyte de med paintballgevær?”, spør et av medlemmene. ”Jepp, alle andre vurderer å bruke ekte våpen”, er svaret administratoren gir. Har vi ikke alle et ansvar for å ta til motmæle mot denne type holdninger og krenkelser? Ikke ved å gjemme det vekk – men ved å vise det frem i dagslys. Ikke ved å tie det i hjel – men ved å møte det med argumenter. Det er forskjell på å være mot tigging og på å være mot menneskene som tigger.

Er det noe den siste tiden har lært oss, så er det at hatske holdninger og handlinger ikke må stå uimotsagt. Ikke må møtes med et kaldt skuldertrekk og likegyldighet. Når jeg hører historier om mennesker som har spyttet etter en tigger, sparket til “koppen” eller bedt dem dra til helvete, så lurer jeg på om noen reagerte. Om noen tok til motmæle – eller om vi alle bare senket blikket, endret retning og lot det skje. Ingen skal nekte noen å mene det de mener, men det skal ikke lenger få stå uten motstand. Vi skal ikke true med våpen eller vold, men vi skal møte det med argumenter om hvorfor tiggerne i byen er like mye verdt som deg og meg. Jeg skal ikke definere hva hver enkelt opplever som sømmelig, men å si at en gruppe mennesker ikke er mer verdt enn at vi kan behandle dem som skyteskiver og spyttebøtter, det er for meg både usømmelig, hatsk og farlig. Jeg har ofte forbannet meg over hvordan noen tillater seg å omtale andre mennesker – både grupper så vel som enkeltpersoner. Spesielt via internettdebatter – anonymt eller ikke – på en krenkende og nedverdigende måte. Har internett flyttet grensen for hva som er akseptabelt å si høyt? Som så mange andre, så har jeg vært for feig, latt det passere og tenkt at det er best å ikke gi det oppmerksomhet. Men møter vi holdninger vi ikke liker, må vi ikke da møte dem med argumenter og spørsmål? Neste gang tar jeg forhåpentligvis til motmæle selv om jeg egentlig ikke orker. Neste gang deltar jeg i den debatten jeg helst vil skyve under teppet. Ansikt til ansikt – ord mot ord.

Jeg har fått mange ubehagelige kommentarer etter oppslagene i Fædrelandsvennen de siste dagene. Det har gjort meg mer sikker på at den språkbruken og det menneskesynet jeg vil til livs – mer enn noen gang er troll som må luftes. Like viktig som at alle skal få mene og ytre sine holdninger, er det at ethvert argument må møtes med et motargument. Vi må fortsette å kjempe for det vi tror på og det vi mener. Det er for eksempel lov å være mot tigging i Kristiansand. Det er det ingen som skal angripes for – heller ikke av dem som er uenige. Men gjør det i en form som tåler dagslys. Først da kan vi få en åpen og god debatt der alle respekteres for sine meninger, holdninger og handlinger.

Eva Kvelland
Bystyrekandidat
Kristiansand Venstre

Denne kronikken stod på trykk i Fædrelandsvennen, lørdag 20. august 2011.  

Advertisements

9 kommentarer

Filed under Kristiansand, Sosialt ansvar og velferd, Valg 2011

9 responses to “Kronikk: Tiggere – verdiløse mennesker?

  1. Godt å se at andre tar opp den inhumane måten tiggere omtales på i norske medier og i blogger. Jeg har selv skrevet om det på min blogg knyttet til sigøynerne i Oslo.
    Keep up the good work!

  2. Veldig viktig at vi får frem sannheten, og flere sider av denne saken.

    De er jo mennesker, som blir kynisk utnyttet av en særdeles organisert mafia, og det at de tigger, betyr ikke at vi skal behandle dem med noe mindre verdighet.

    Det jeg savner, er noen som er løsningsorienterte. Problemet med tiggingen, er at vi har skapt et marked for dette, ved å være dumsnille og naive, og tro at denne tiggingen har med fattigdom å gjøre.

    Vi har et sosialsystem her i landet, som gjør det slik at tigging ikke skal være nødvendig, med mindre man er rusavhengig og ikke ønsker begå kriminalitet for å finansiere avhengigheten. «Tiggerene» er ikke rusavhengige, de er slave, ofre for menneskehandel, og skulle på så måte fått hjelp gjennom vårt sosiale system.

    Grunnen til at de ikke får hjelp, er fordi de styres med jerngrep, og slås og trues til å følge «loven» som gjenglederen nedsetter. Dette har jeg selv vært vitne til, mens jeg de siste årene har prøvd å kartlegge dem litt. Vi har tiggere i Kristiansand, som har vært bosatt her i over 2 år nå, de blir ikke noe rikere eller mindre pågående, snarere tvert imot.

    En annen problemstilling er at tiggerene er overbevist om at det offentlige systemet ikke er til for å hjelpe dem, og derfor vil de ikke ta del i det. Dette er noe som har blitt plantet i hodene deres av den mafiaen som styrer dem. Hvordan kan vi bekjempe disse løgnene og vise dem at vi faktisk kan gi dem et verdig liv, med skolegang, arbeid, et trygt sted å bo, og ikke minst ingen voldelig mafia-leder som styrer dagen deres?

  3. godt at de fleste er for feige og gjemmer seg bak tastaturene sine,de må da finne andre måter å utrykke frustrasjonene sine.trenger du gresset klipt så kan du vel ansette de for en times tid.de utenlandske tiggerne er norges svar på amerikas mexikanere

  4. John Yngve Sandvik

    Flott at noen tar til motmæle mot grumsete holdninger. På jernbanetorget i Oslo så jeg en vekter som sparket etter en mann fordi han tok en sneip fra ett askebeger. At noen er så små i seg selv at de bare kan føle seg bedre ved å trampe på andre, må vi nok leve med. Blir ikke skikkelig bekymret før ingen tar til motmæle. Tigging er helt klart ett samfunnsproblem, men kanskje så komplisert at ingen «skyt først og spør etterpå» løsninger kan løse det. Men det er først og fremst ett problem for de som tigger. Hvis de er plagsomme griper politiet inn. Så ser ikke helt problemet med å si nei på en skikkelig måte. Hva er det mot av en eller annen grunn nedverdige seg selv? Jeg er ihvertfall sjeleglad for å slippe å tigge på gaten!

  5. Tilbaketråkk: » Et hat vi har hørt maken til før

  6. Tilbaketråkk: Hatet lever fortsatt | Christoffer Biongs blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s