Velger jeg vekk sosiale medier?

Velger jeg vekk sosiale medier når tiden ikke strekker til?

Dere som følger meg fast har kanskje lagt merke til at frekvensen av blogginnlegg har gått betraktelig ned de siste par månedene. Det ramler fremdeles inn et og annet innlegg, men det kan ikke sammenlignes med det som en gang var. Det irriterer meg! Når jeg først har en blogg, så bør jeg vel klare å oppdatere den minst tre ganger i uken? Akkurat nå ser det ikke sånn ut, og jeg har tenkt vel og lenge på hvorfor det er slik. Konklusjonen er at det ikke mangler på saker å skrive om. Tvert i mot. Det handler om hvilke kanaler for kommunikasjon og aktivitet jeg velger vekk når jeg må prioritere. Overraskende nok, så er det de sosiale mediene som må vike.

Jeg har en Facebook-profil, en Twitter-profil og to blogger. Den ene bloggen er ny og relatert til mitt yrkesliv. Ny og underutviklet som den er, så legger jeg den vekk for nå. Men de andre arenaene (Facebook, Twitter og denne bloggen) er arenaer jeg har brukt jevn, trutt og målrettet de siste årene; både som privatperson og som politiker. At jeg reduserer aktiviteten som privatperson gjør ikke så mye (det er kanskje bare positivt). Men hva med politiker-meg? Denne bloggen er laget for å kommunisere politikk, kommentere utspill og produsere og diskutere mine meninger som politiker. Det samme er egentlig Twitter-profilen min. Selv om jeg tidvis synder og er ufint personlig, så har den sin egentlige opprinnelse som en arena for å diskutere og spre politikk. Facebook-profilen har i utgangspunktet ikke dette formålet, men blir likevel brukt til for eksempel å spre nye blogginnlegg.

Så begynner jeg i ny jobb. En jobb som langt i fra er et hvilehjem med god tid til det meste. Det er fullt kjør, deadlines og et konstant forventningspress. Egentlig slik jeg liker det. Men det som skjer med meg som politiker i denne situasjonen, overrasker meg litt. Jeg følger fremdeles opp de vervene jeg har, etter beste evne. Jeg går på møter, leverer kronikker og leser sakspapirer. Jeg svarer på mail, holder kurs og diskuterer politikk. Det spiser opp fritiden min – men det er tross alt dette jeg har valgt å bruke fritiden min til. Jeg prioriterer ikke vekk noe av dette, men jeg prioriterer vekk bloggen, Twitter og Facebook. Med unntak av sporadiske spor, er jeg periodevis fraværende som politiker i sosiale medier for tiden.

Så mitt spørsmål er: Er det slik at de sosiale mediene, som vi sier det er så viktig å være tilstede i, egentlig ikke føles så viktige når alt kommer til alt. Det er de jeg velger vekk når tiden ikke strekker til. Eller er det bare det at følelsen av forpliktelse er lavere i sosiale medier enn de er på de andre arenaene der jeg opptrer som politiker? Det er ikke sikkert det finnes noe godt svar, og det kan også være at det bare er midlertidig – men det overrasker meg likevel hvor kategorisk jeg nedprioriterer sosiale medier når tiden kniper.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s