I nysgjerrighetens navn

Here we go again. Den årlige uka for å snoke i naboens, kollegaens, sjefens og kjendisens inntekter og formue, er offisielt åpnet. Vi synes det er litt flaut, føler oss litt dumme, men lar likevel nysgjerrigheten ta overhånd. Skattelistene er ute, og vi sluker de rått. Det er litt som å nekte for at vi leser Se & Hør; ingen gjør det, men de selger som vann i Sahara. Nå vil dere sikkert ikke tro meg når jeg sier at jeg hittil bare har søkt på mitt eget navn, men det har jeg. Men kun fordi jeg ikke har hatt et ledig minutt i hele dag. Jeg har (heldigvis) ikke den store interessen for hva andre mennesker tjener (og om jeg lurer, så kan jeg vel spørre). Men jeg ville løyet om jeg sa at jeg ikke kommer til å ta en kikk på hva et par andre mennesker enn meg selv tjener. Spørsmålet er om vi vil ha det slik. Skal skattelistene fremdeles være åpne for alles forlystelse?

For å være helt ærlig, så er dette et av de spørsmålene som er aller vanskeligst for en Venstre-politiker. Personvern og åpenhet er viktige prinsipper for meg. I denne saken settes de opp mot hverandre. Spørsmålet er hva som skal veie tyngst. Jeg har lenge ment at åpenhet av denne typen er viktig, og at det er riktig med offentlige skattelister. Jeg har tenkt at allmenn åpenhet her gir oss en mulighet til å se hva som kommer ut av skattesystemet. Nå er jeg i tvil, og har sannsynligvis snudd. Åpne skattelister har blitt underholdning – og så og si bare det. Det finnes uttallige muligheter for å søke i skattelistene på nettet. Alle gir deg svaret enten i antall jagerfly, kilo med tomater eller plassering i årskullet på ditt postnummer. Kanskje du vil sammenligne med Facebook-vennene dine? Eller lurer på hvor mange flere hyllemeter med bøker nabokona har råd til enn det du har? Det er bare å ta turen ut på de uttallige nettsidene som leker seg med tallene.

Så, skal vi da fjerne muligheten til å offentliggjøre skattelistene hvert år? Si at dette har ingen annen verdi enn den underholdning vi alle får i nysgjerrighetens navn. En underholdning mange forsøker å tjene penger på. Si at de opplysningene vi er pliktet til å melde inn til myndighetene, ikke skal legges ut for offentlig forlystelse? Jeg heller mot det. Og om vi velger å ikke fjerne offentliggjøringen, så må det reguleres på en annen måte enn i dag. Kanskje bør kun offentlige myndigheter offentliggjøre tallene på en plass på nettet (slik som de før ble lagt ut i store bøker på rådhuset). Kanskje må en registrere seg for hvert søk, slik at den som søkes på får beskjed om det (slik vi gjør med kredittsjekk).

Eller kanskje det ikke (lenger) finnes noen gode åpenhetsargumenter for å offentliggjøre skattelistene. Nysgjerrighet og underholdningsverdi er ikke et godt nok argument for meg. Kanskje vi bare skal stenge, og heller bruke disse dagene hvert år til å lese Se & og Hør.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Demokrati, Personvern

3 responses to “I nysgjerrighetens navn

  1. Are

    Enig!

    Ser ikke så stor nytteverdi av det, annet enn at en får et inntrykk av om folk gidder å betale sin skatt eller ei. Det er mye kompliserte skatteregler bak dette som gjør at tallene ikke betyr så mye uten nærmere analyse. Og da har de svært liten nytteverdi, men for veldig mange har de stor underholdningsverdi.

    Hva med å legge skattesøk inn i altinn.no, og sende utgjenpartsbrev på samme måte som ved kredittsjekk? Da KAN hvem som helst sjekke, men en vil gjerne tenke seg om to ganger før en gjør det bare for «gøy».

  2. Ja, det er i alle fall en måte å begrense underholdningsverdien og muligheten for å tjene penger på det. Men jeg spør likevel hva som er vitsen i at hvem som helst skal kunne søke opp hvem som helst sin inntekt og formue (uansett om det blir sendt ut gjenpartsbrev).

  3. Are

    Enig igjen.

    Men i den grad nysgjerrige «fråtsere» gjemmer seg bak argumenter om åpenhet, så vil dette være en fin måte å få slutt på utingen på.

    Men det vil selvsagt være enklere og billigere å bare droppe det totalt, dersom en kan få gjennomslag for det.

    Når det faktisk kommer iPhone-apps og Facebook-apps som lar deg søke opp skatten til venner/kontakter så har det gått vel langt. Veien er kort til augmented reality-apps som viser formue som «overlay» på husene en går forbi… Kombinert med Gowalla legges i alle fall ting godt til rette for innbruddstyver :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s