Kontornomaden

Skjermbilde: http://www.fvn.no

I dag ble jeg litt fasinert og litt inspirert. Fasinert fordi jeg oppdaget et menneske som faktisk gjør noe som mange andre burde tenkt på for lenge siden. Inspirert fordi jeg ikke er i tvil om at jeg selv kunne fått enormt mye igjen av å gjøre det samme. Dere som leser Fædrelandsvennen har kanskje fått det med dere. Hvis ikke, kan dere lese om Cecilie Thunem-Saanums liv som kontornomade her. Cecilie driver sin egen bedrift og selger sin egen kunnskap og kompetanse. Etter inspirasjon fra finske Janne Saarikko, lever hun nå som nomade; kontornomade som skifter arbeidsplass hver måned. Andres arbeidsplass – faktisk! Og første skrivebord fikk hun lånt av kommunikasjonsbyrået Fundament, via Twitter.

Det hele handler om å låne en kontorplass i én måned, mot å by på sin kunnskap og kompetanse til bedriften. I følge Cecilie er det både spennende og kreativt å jobbe på den måten. Jo mer jeg tenker på det, jo mer tror jeg på det. I dag leste jeg Fædrelandsvennen og artikkelen om Cecilie på bussen mellom Kristiansand og Mandal. Det ga meg mulighet til å ikke bare lese, registrere og glemme, men også å bruke tid til å tenke over det jeg hadde lest. Kunne jeg levd som en kontornomade? Ja, jeg tror faktisk det. Det er to ting (blant annet) jeg elsker: Å lære, og å lære bort. Det gjør jeg til daglig på universitetet. Men samtidig så er det de samme menneskene som sitter på nabokontoret og de samme menneskene jeg spiser lunsj sammen med. Dag ut og dag inn. Fantastiske mennesker som lærer meg mer enn jeg kunne drømt om, og som mer enn villig lytter til det jeg har å formidle. Men tenk så mye jeg kunne lært og så mye jeg kunne lært bort, om jeg fikk anledning til å bytte arbeidsmiljø og kollegaer innimellom. Tenk om jeg kunne gjort jobben min, som jeg elsker, og samtidig lært om kommunikasjon. Eller om hvordan en bank drives. Eller hvem som gjør hva på et NAV-kontor. Eller hvordan en avis blir til. Eller hva Cecilie lærer sine kunder.

Det høres faktisk ut som et liv jeg kunne levd. og et liv jeg kunne lært av og utviklet meg av. Kanskje ikke med den jobben jeg har nå? Eller, hvem vet – plutselig banker jeg på døren din og ber om en kontorstol. Cecilie gjorde det, og jeg tror hun trives.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under My life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s