Innlegg: Demokratiets likskue?

I rekken av manglende tid til å blogge, legger jeg i dag ut et innlegg jeg har på trykk i ukens utgave av Kristiansand Avis. Det handler om ungdoms deltakelse, og om forskjellen på engasjement og reell makt.

Protestfestivalen og Kristiansand Avis har satt et prisverdig fokus på ungdom og engasjement. Med debatter om sosiale medier i skolen og ungt engasjement på Odderøya, forsøkte festivalen å sette et viktig tema på dagsorden, mens Kristiansand Avis både på lederplass og i eget bilag, forberedte oss på de viktige debattene. Jeg var deltaker i den ene, og jeg var tilskuer til den andre. Begge var viktige debatter om ungdoms engasjement, men også denne gangen glemmer vi én viktig komponent i det å være deltaker i demokratiet: Ungdom er engasjerte, men det er forskjell på engasjement og makt. Det er forskjell på å påvirke det representative demokratiet, og å være en del av det representative demokratiet.

Er det så balanse mellom ungdommens engasjement og ungdommens makt? 60-åringen ville neppe vært i tvil og svart at det er ungdommen som har tatt over gata. 19-åringen ville kanskje sagt det motsatte, og påstått at vi lever i et samfunn styrt av godt voksne, der unge mennesker knapt blir hørt. Makt kan defineres på mange måter og utspilles på en rekke arenaer. Ungdom, både som individer og som gruppe, har i løpet av en generasjon fått større mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Likevel er avstanden til de formelle beslutningsorganene stor, og alder er både et formelt og uformelt kriterium for innpass i de fleste demokratiske strukturer.

Demokratiets vilkår både har vært, er og vil være, i stadig endring. Nye former for deltakelse i politiske prosesser har de siste tiårene blitt introdusert i norske kommuner, for blant annet å revitalisere lokaldemokratiets virkemåte og øke interessen for deltakelse i lokalpolitikken. Noen har fungert etter sin hensikt, mens andre forsøk har forsvunnet i det stille. Reformer for å øke innbyggernes direkte innflytelse i beslutningsprosesser er mange og strekker seg fra brukerdemokratisering gjennom opprettelse av såkalte brukerstyrer, via forsøk på direktevalg av ordfører og til åpning av kommunestyrenes talerstol for innbyggerne. Deltakelse fra de yngre aldersgruppene er en av de største utfordringene for demokratiet – både når det gjelder valgdeltakelse og representasjon i valgte organer. De siste tiårene har barne- og ungdomsråd dukket opp som paddehatter i de fleste av landets kommuner. Noen har gitt viktige og gode resultater der barn og unge har fått reel innflytelse på hva som skjer i kommunen. I mange av tilfellene har det likevel blitt med forsøket og skrytediplomet til ordføreren.

Unge mennesker er engasjerte. Det er det ingen tvil om. De deltar i frivillige organisasjoner, de påvirker egen skolehverdag og de diskuterer og kverulerer som alle oss andre. Likevel deltar de i liten grad verken som representanter eller velgere i det representative demokratiet. Barne- og ungdomsråd med reell innflytelse og andre forsøk på å la de unges stemme nå gjennom er bra, men spørsmålet er om det er nok når de ikke deltar på de arenaer der de endelige beslutningene tas. Må dagens representative organer gjøres mer representative, eller er vi villig til å redefinere de demokratiske styringsidealer og åpne for andre og mer direkte former for deltakelse? Deltakelsesformer der også den yngre garde både kan og vil delta, uten at det blir behandlet som et urettmessig punkt på kommunens skryteliste – et offentlig likskue.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s