Jobben ingen vil ha?

Faksimile: Fædrelandsvennen, 14.07.10.

I dagens Fædrelandsvennen stiller kommentator Valerie Kubens det samme spørsmålet som jeg gjorde her på bloggen for et par uker siden: Får vi de beste kvinner og menn som ordførere? Selv om jeg kan mistenke Kubens for å ha lest bloggen min før hun satte seg ned med tastaturet, skal jeg la tvilen komme henne til gode, og si at det er viktig at også hun og avisen stiller det spørsmålet (spesielt nå når avisene er fulle av halvråtne agurker). Dersom det er så belastende å være ordfører – kommunens øverste politiske leder – er det da de beste som stiller seg fremst i ordførerkøa?

Fædrelandsvennen bringer ikke noe nytt på banen i dag. Noen sier nei, noen sier ja og mange er i tvil. Begrunnelsene spriker litt, men summere seg i stor grad til å handle om den belastningen rollen som ordfører har på privatlivet og tidskontoen. Noen sier det er viktig å slippe andre til. Det har de selvsagt rett i, men det spørs vel om det er hovedbegrunnelsen for å trekke seg? Tønnes Seland, ordførere i Audnedal, sier noe viktig: «Det er også min plikt å finne ut om jeg er «sulten nok» til å jobbe knallhardt i fire år til». Det er nok det mange ikke er. Ikke sultne nok til at de er villig til å leve med «speil på alle kanter», som Valerie Kubens så godt beskriver det. Sult og lyst til å utrette noe er og bør være en politikers viktigste drivkraft. Dersom ikke viten om at du både kan og vil endre samfunnet til noe bedre for noen andre er tilstede, så gjør du rett i å tvile på om du vil fortsette som ordfører. Punktum. Men dersom det er hensynet til fritid og familie som gjør at så mange nå rygger tilbake, så er det større grunn til å spørre seg om vi har de beste menneskene på rett plass?

Fædrelandsvennen trykket i dag et bilde av hver og en ordfører på Agder. En kjapp opptelling viser at 5 er kvinner og 25 er menn. Uten å være for skråsikker på hvor gamle de er, så ser det ikke ut til at noen er under 40, og kun et par er under 50. Alt i alt, så går det vel troll i alle fordommer vi måtte ha: Ordføreren er en godt voksen mann. For den totale sammensetningen av et kommunestyre, så mener jeg at en fordeling på kjønn, alder, yrke og så videre, har en betydning. Om det har noen betydning i forhold til ordførervervet, er ikke sikkert. Men kanskje det likevel sier en del om hvem som er villig til å tåle den belastningen det er å være ordfører? Dersom det, satt på spissen, kun er menn i 50-60-årene som stiller seg til disposisjon – så er det ingen tvil om at mange dyktige kvinner og menn sitter på sidelinjen.

Er dette et reelt problem? Eller trenger vi bare noe å fylle agurktiden med…

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Demokrati, Politisk lederskap

3 responses to “Jobben ingen vil ha?

  1. Menn over 50 trenger et forsvar føler jeg.

    Det er jo ikke slik at de enste som er «sultne» på å få gjennomført politiske endringer i samfunnet vårt er «ung dynamisk kvinne på 30».

    Et par gode eksempler: Dørum. Lønning. Johnsen.

    Kanskje passer det ekstra godt for mange å gi «full gass» i lokalpolitikken når man har tatt et par års steg over «karrieretoppen»?

    Ikke det at yngre krefter også kan gjøre en god jobb, men jeg mener man må bare innse at i et samfunn som stadig blir eldre så kan ikke alle ledere i samfunnet være en plass mellom 30 og 50 år.

  2. Eva Kvelland

    Det har jeg da heller ikke sagt. Tvert i mot så sier jeg at det sannsynligvis er ganske naturlig at en stor overvekt av ordførerne er i den alderen. Jeg angriper absolutt ikke menn over 50.

    Jeg peker bare på at det kan være noe med det å være ordfører som ikke trekker for eksempel kvinner i 40-årene? Og når en så viktig og krevende posisjon som ordfører kun er aktuell for en gruppe mennesker (satt på spissen), så er det på sin plass å spørre, slik Fvn gjør i dag, om vi får de beste?

  3. Den beste måten å sørge for at man får bedre kandidater er vel å øke velgernes mulighet til å påvirke nominasjonene? Slik at det blir mulighet for en hardere reel konkurranse – hvor folk utenfra «sirklene» kan ha større mulighet til å konkurrere seg inn.

    Jeg tror liten prestisje eventuelt henger sammen med liten _reel_ konkurranse. I stor grad er det et par stykker i hvert parti – maks, som reelt sett konkurrere internt i partiene – og da gjerne blant et knippe av de mest erfarne partimedlemmene..

    Hadde man åpnet opp for en eller annen variant av åpen prøvenominasjon eller noe i den duren, kunne det vært mye lettere for fler å stille til valg. For eksempelvis en sulten næringslivsmann med dress i 50-årene, men uten 20 år med parti-karriere bak seg..

    ;-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s