Når forbud feiler, og tallene tuller

Bak lukkede dører?

For meg er det en god leveregel å ikke automatisk ty til forbud mot alt vi ikke liker. En konsekvent forbudslinje løser sjelden de virkelige problemene. For et par år siden innførte regjeringen en lov mot kjøp av seksuelle tjenester. De mente at dét skulle få bukt med store deler av prostitusjonen. Jeg mente da som nå at det ville flytte virksomheten under jorda, og gjøre livet enda vanskeligere enn det allerede er for de som av forskjellige grunner selger seksuelle tjenester. En slik lov bekjemper ikke prostitusjon, men den prostituerte! Dagens oppslag i Fædrelandsvennen om sexkjøp på Sørlandet, viser at det er like mange prostituerte nå som før sexkjøpsloven kom. Så forbudslinjen fungerte altså ikke likevel?

Jo, den fungerte første året. I alle fall på papiret! Som en skrekk og advarsel til alle barrumpa menn og kvinner som var villige til å betale for en utvida massasje på et hotellrom i nærheten. I 2009, første året etter at loven ble innført, så vi nemlig en drastisk nedgang i antall prostituerte. Mens tallene for januar–juni 2008 i Kristiansand, viser 173 registrerte på annonsemarkedet, er tallene for samme periode i 2009 «kun» 78. For 2010 kan Fædrelandsvennen i dag melde om 177; altså høyere enn i 2008. Når jeg sier at loven fungerte første året, så er det altså en sannhet med en hel søppelsekk med modifikasjoner – og sannsynligvis bare tull med tall!

En lov mot kjøp av sex flytter store deler av salget fra gatene og over på internett. Handelen skjer i det skjulte – og ingen har lenger oversikt over hvem og hvor. Både jenter, bakmenn og kunder går i skjul, mørketallene blir mer uvisse og kontrollen med hva slags forhold disse jentene/guttene lever under – blir mindre. Du har altså ikke gjort noe med problemene, selv om de er mindre synlige. Du har sannsynligvis ikke gjort noe særlig med verken antall prostituerte, kunder eller bakmenn – du bare ser de ikke lenger.

Hadde det vært en enkel måte å unngå at noen må ty til, eller blir tvunget inn i, prostitusjon – enten det er norske eller ikke-norsk jenter/gutter – så skulle jeg gjerne vært med på å gjøre noe. Men å lage en lov som forbyr bruken av et marked som allerede finnes, det har ikke gjort annet enn å tilfredsstille den rød-grønne regjeringens behov for å få det «ut av syne – ut av sinn». Kampen mot prostitusjon er i stor grad en kamp mot menneskehandel, der det er bakmennene som må tas og straffes. Når mye av virksomheten nå er flyttet bak lukkede dører – gjør det jobben vanskeligere for politiet.

Å møte problemer med forbud eller påbud har ofte vært venstresidens løsninger. Det virker sjeldent. Heller ikke denne gangen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Sosialt ansvar og velferd

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s