Førtidspensjonerte politikere?

Tidligere denne uka kunne vi lese at Kristiansands ordfører Per Sigurd Sørensen, ikke ønsker å søke gjenvalg som kommunens øverste politiske leder. I dag kan vi lese at Sørlandets første Frp-ordfører, Alf Gottfred Møll i Mandal, også vurderer å gi seg etter én periode. Fylkesordfører i Aust-Agder, Laila Øygarden, har allerede gitt beskjed om at håndkleet kastes inn, og Torill Rolstad Larsen i Arendal vil bruke sommeren til å vurdere sin politiske fremtid. De er neppe alene om å vurdere hvorvidt det er verdt å kaste seg inn i en ny runde med valgkamp, og fire nye år som kommunens ordfører. Og det er kanskje ikke så rart?

Jeg snakker kanskje for min egen syke mor når jeg sier at det er tøft å være toppolitiker, men jeg har sett det og opplevd det på nært hold. Da jeg jobbet som politisk rådgiver for Lars Sponheim, som da var både minister og partileder, forstod jeg hvor tøft det er å være toppolitiker; kontinuerlig under press, et tidsskjema uten like og en evigvarende eksamensperiode. Fritid og familieliv er på et absolutt minimum og journalistene krever svar døgnet rundt. Men de har valgt det selv, og de vet stort sett hva de går til. Det samme gjelder ordførerne. Å være ordfører er en ekstremt krevende jobb og oppgave. Det er ikke bare snorklipping, kanapeer og champagne-mottakelser. Begrunnelsene for å gi seg etter én eller flere perioder handler oftest om et ønske om mer tid til familie og venner. Mer fritid og «normale» arbeidstider. Det er helt forståelig, men det er likevel et sykdomstegn dersom vi skal vegre oss fra å drive med politikk, fordi det ikke lar seg kombinere med resten av livet. Er det slik det er – livet som politisk leder?

Hvem har da tid og lyst til å være ordfører? Småbarnsforeldre? Selvstendig næringsdrivende? Sjefer? Sykepleiere? Studenter? Sannsynligvis ingen av dem, men noen gjør det heldigvis likevel! Jeg lurer på hvor mange dyktige ordførerkandidater som aldri stiller til valg fordi de ikke har tid, ikke er villig til å ofre fritid og familieliv eller av helt andre grunner. Det er nok mange grunner til at politikeryrket ikke er mer attraktivt enn det er, men jeg tror at den begrunnelsen mange gir for å ikke søke gjenvalg er medvirkende – spesielt for den korte køen til posisjonene som heltidspolitiker. Heldigvis er det også en del som kaster seg i det med liv og lyst, som stiller seg til disposisjon periode etter periode og som er flinke, dyktige og driftige politikere og ordførere. Politiske ledere som ikke «førtidspensjonerer» seg.

Hva tror dere? Hvorfor er det så mange som vegrer seg for å ta på seg politiske verv og posisjoner? Dersom livet som ordfører fordrer at du er i en spesiell livssituasjon, mister vi da mange dyktige kandidater på veien?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s