Nyttig leketøy?

I dagens Fædrelandsvennen raljeres det over Twitter; et kommunikasjonsmiddel som i følge avisen, splitter og i beste fall er et leketøy for eliten. Jeg er et lite stykke på vei enig, men jeg er uenig i at det betyr at politikere ikke skal få «leke» der. Sosiale medier er blitt en viktig kommunikasjons- og informasjonskanal for de fleste i dag. Kanskje med unntak av den eldste aldersgruppen, er en stor andel av befolkningen enten på Facebook, Twitter, Nettby,  har en blogg eller bruker andre nettbaserte medier i hverdagen. Noen bruker alle disse mediene aktivit og samtidig.

Over to millioner nordmenn har en profil på Facebook. Rundt en halv million har en registrert blogg. På Twitter finner du rundt ett hundre tusen; altså langt færre. Jeg er en av de som kan plasseres i alle tre gruppene, og mange vil sikkert si at jeg bruker uforholdsmessig mye tid på disse sosiale mediene. Det har de rett i, men jeg bruker også mye god tid der. Denne bloggen og Twitter-kontoen min, hadde opprinnlig som hensikt å kun være et medie for politisk kommunikasjon – både enveis og toveis – ikke som et supplement til privatlivet mitt og til Facebook. Det har kanskje vært dette jeg har håndtert dårligst på sosiale medier. Balansen mellom det å være kun politiker eller kun privatperson, har jeg sett på som utfordrende. Du er aldri enten eller. Jeg prøver å bruke bloggen som en arena der jeg ytrer mine meninger om aktuelle (eller uaktuelle) saker. Likevel sniker det seg inn et blogginnlegg om den siste fine skogsturen eller den plagsomme flyttesjauen. Er det et problem? Er det et problem at jeg som politiker også drypper private tekster – så lenge de ikke er for personlige? Det samme gjelder Twitter. Heller ikke her klarer jeg å være hundre prosent politiker. Jeg deler lenker, ytrer meninger og diskturerer. Men jeg lurer også på hva jeg skal gjøre på min første 17. mai i Kristiansand. Jeg deler til og med et bilde av det. Er det et problem? Og eventuelt for hvem?

Kommentator og journalist, Vidar Udjus, ber politikerne flytte ut av Twitter, og tenke mer på å komme i kontakt med alle dem som ikke er der. Jeg mener det er helt feil inngang på spørsmålet om hvordan vi skal møte og bruke de sosiale mediene. Som jeg sa innledningsvis, så kan jeg være enig med Udjus i at Twitter til en viss grad har et elitistisk preg. Jeg vet selv, at på listen over de jeg følger og de som følger med meg på Twitter, så er det en stor andel politikere, pr-folk og journalister. Men det er også andre! Selv om ikke storparten av velgerne er på Twitter, så tror jeg mange av de som er der, likevel opplever det som nyttig. Det tror jeg mange journalister kan skrive under på…

Dersom stortingsrepresentantene fra Agder mener de har tid og lyst til å være på Twitter, så synes jeg det bare er bra. Sosiale medier kan ikke erstatte et møte ansikt til ansikt. Det kan heller ikke erstatte den gode samtalen eller møtet med mennesker over en varm kopp kaffe. Men det betyr ikke at vi skal la være å ta teknologien og mulighetene i bruk. Udjus kan jo prøve selv! Jeg tror du vil finne det nyttig i ditt yrke, og jeg tror du har mange kollegaer som både følger med på og tidvis henter nyhetssaker fra, politikernes Twittermeldinger og blogger.

Facebook er en annen historie, men den er verdt å prøve den også, Udjus. Der er jo til og med velgerne :-)

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Sosiale medier

3 responses to “Nyttig leketøy?

  1. Veldig bra Eva!

    Tror jeg ville byttet ut «personlig» med «privat». Jeg tror det er viktig at politikere (og andre) er litt personlige også i sosiale media. Vi snakker jo tross alt om mennesker, og politikere er også det (selv om det kanskje kan være vanskelig å skjønne innimellom).

    Jeg er jo aktiv på både FB og Twitter, og det er hyggelig at Udjus ser på meg som en del av eliten (det er en helt fremmed tanke i mitt hode). Nå har jeg ikke lest saken han har skrevet, men er redd at internsnakket om Twitter i FV sjeler litt mot Vadseth sitt bruk. Dermed har de vanskelig for å skjønne hva dette er. Jeg hadde opplæring av hele redaksjonen i FV i bruk av web i 1996/97. Da var det også mange som hadde mange meninger om web. Herr Finn Holmer-Hoven mente fx at det var en flopp som snart ville gå over…

    Politikere som er aktive stopper ikke å snakke med folk – de skaffer seg bare enda en kanal ut til velgerne. Hvorfor skal alt være svart-hvitt hele tiden. I mange tilfeller er det jo både og! I dag tidlig retweetet Dagrunn Eriksen en melding jeg sendt ut på Twitter. Om at staten må stemme Nei til tjæresand på Statoils generalforsamling i dag. Dagrunn snakker garantert med andre enn meg i dag! Dessuten er dette en direktekommunikasjon med våre valgte representanter som bringer Stortinget mye nærmere velgerne. I mine øyne!

    Jeg er kjempeenig med Eva. Kom deg på Twitter Udjus! Jeg kan godt stille gratis i redaksjonen for å tegne og fortelle. Twitter er mye mer enn det Vadseth bruker det til! :)

  2. Eva Kvelland

    Eller de kan se Elin Ørjasæters Twitter-kurs på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=ML7wdq2dFiw

    :-)

  3. Ja, men det hadde jo vært moro å se igjen gamle kjente vettu Eva! :)

    Leste Udjus sin kommentar etter at jeg kom hjem. Når største ankepunktet er de 140 tegnene, så har han jo ikke skjønt det helt elementære engang… Veldig mange twittermeldinger inneholder jo en link, og da er jo plutselig plassen ubegrenset hvis en følger denne…

    Hvis de andre kommentarene i avisen er basert på samme erfaringsnivå, så er jeg litt usikker på om jeg tør å lese Fædrelandsvennen fremover…

    Nå som jeg var så fornøyd med dagens A-leder!!! ;-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s