Større kommuner = bedre omsorg?

I går beskrev jeg en feig versjon av Høyre. Et parti som sier nei til nei, nei til ja og ja til tja. Den resolusjonen som søndag ble vedtatt på partiets landsmøte om Datalagringsdirektivet, var langt fra et glansnummer, og viste et parti som ikke våger å vise vei. Fædrelandsvennen har brukt mye spalteplass på Høyres landsmøte – også i dag. Lokale ordførere og varaordførere ber i dagens avis folk om å senke kravene til eldreomsorgen. Har de rett? Bidrar eldrebølgen og fremtiden til at vi ikke lenger kan forvente like mye av det offentlige tjenestetilbudet?

De har unektelig et poeng. Høyre-ordførerne peker på en utfordring som er reell. Den såkalte eldrebølgen kommer og flere lever lenger. Samtidig får kommunene flere og flere oppgaver (noe som i utgangspunktet er bra). Dette til sammen vil gi mange norsk kommuner problemer med å gi innbyggerne et tjenestetilbud som er godt nok. Jeg er enig med ordførerne i at det alltid må vurderes hva som er det offentliges ansvar og hva som skal tillegges den enkelte. Likevel må det ikke være tvil om at det offentlige skal ha ansvar for å yte de grunnleggende behovene vi mennesker har for helse- og omsorgstjenester – også når vi blir gamle og pleietrengende. Høyre sin løsning er å i større grad åpne for private. Jeg er enig i at dette kommer til å være en del av det å løse utfordringene, men jeg tror også at en annen debatt er vel så viktig i kjølvannet av disse spørsmålene. Den fremtiden Ingunn Foss, Per Sigurd Sørensen, Janne Fardal Kristoffernsen, Arne Thommassen og Rune Hagestrand beskriver i dagens Fædrelandsvennen, krever åpenbart, slik flere av de også sier, en kommunereform.

Nå nærmer vi oss (forhåpentligvis) en sammenslåing av de to Agder-fylkene; en sammenslåing som vil gi både et bedre og mer effektivt tjenestetilbud, mer demokrati og en sterkere og mer samlet landsdel. Men lenger fremme ligger også en debatt om fremtidens kommunestruktur på Agder. I dag er det til sammen 30 kommuner i de to fylkene. Stort sett relativt små kommuner. For at landsdelen (og resten av landet) også de neste 50 årene, 100 årene og 1000 årene, skal kunne gi innbyggerne et godt nok tjenestetilbud, spesielt innen helse- og omsorgssektoren, så kreves det større kommuner. Større kommuner vil gi økt kompetanse og en mer effektiv bruk av ressurser – både penger og humankapital. De økonomiske innsparingene er likevel ikke det viktigste argumentet for kommunesammenslåing. Sannsynligvis vil det ikke være de store økonomiske innsparingene på å slå sammen kommuner i mange tilfeller. Men det vil gi et bedre tjenestetilbud gjennom samling av kunnskap, kompetanse og ressurser. Utfordringene med små kommuner har vi allerede i dag. De løses ved en økende bruk av forskjellige former for interkommunalt samarbeid, og flytter derfor makt ut av de folkevalgte organer. En kommunereform, med større og sterkere kommuner, vil flytte makten tilbake til de folkevalgte organer.

Selvsagt handler utfordringene eldrebølgene bringer med seg om mye, mye mer, og kanskje først og fremst om at vi trenger flere hender og hoder i arbeid. Likevel er kommunestrukturdebatten viktig i kjølvannet av Høyre-ordførernes frykt for eldrebølgen. Våger vi å dele opp landsdelen i mer hensiktsmessige kommunegrenser? Og tør vi snakke om det i valgkampen 2011?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Kommunestruktur, Partifloraen, Sørlandet, Valg 2011

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s