Vilje og motivasjon?

Siden 1997 har jeg på godt og vondt vært politiker; enten på fulltid eller på fritid (all fritid). Jeg har vært avhengig av å være politisk aktiv. Av å kunne sloss for det jeg tror på. Mest mulig, og gjerne hele tiden og døgnet rundt. Nå sitter jeg igjen med en liten håndfull verv. I løpet av noen måneder har jeg, enten ved naturlig avgang eller på grunn av flytting, trådd ut av en rekke verv, både folkevalgte og andre. Jeg sitter igjen med en plass i Venstres landsstyre, samt et styrelederverv og et par småting.

Dette har gitt meg en mulighet til å virkelig tenke gjennom hva jeg vil bruke de neste årene av livet til. For første gang så er ikke veien lagt – verken i forhold til politisk aktivitet eller yrkesmessig. Sistnevnte er mer avklart; enten får jeg et doktorgradsstipendiat og begynner på UiA i august, eller så må jeg søke jobb. Forhåpentligvis er det avklart før sommeren. Men hva skal jeg bruke fritiden til? Kveldene? Helgene? Mange sier til meg at dette er en mulighet til å få et «normalt» liv; et liv med fritidsproblemer, søvnige søndager, med plass til en mann og barn, med tid til venner og familie. Men for meg har det normale vært å bruke fritiden og vel så det til å gå på møter, være i debatter, reise på seminarer, skrive i avisen, stille opp for media og nesten uten stopp, tenke politikk. Det har vært krevende, gøy, slitsomt, spennende, skuffende, oppløftende og en stor del av livet. Kanskje alt for stor?

Siden valget 2009 har jeg slitt litt med motivasjonen, og vært tvilende til hvor mye tid jeg kommer til å bruke på politikk fremover. Kanskje lengter jeg etter andre ting i livet. Etter å ikke alltid måtte si: Nei, jeg har ikke tid. Det livet jeg har levd de siste 13 årene har lært meg å sette pris på den lille fritiden jeg har hatt, men det har også vært så altoppslukende at all fritid har vært brukt til å ha dårlig samvittighet over alt som skulle vært gjort. Slik vil jeg ikke ha det lenger. Jeg vil ha mulighet til å ta meg et par ukers ferie om sommeren. Mulighet til å bruke en hel helg på å sove lenge, gå bedagelige turer og kanskje male ferdig stua. Muligheten til å ikke gjøre noe som helst en hel ettermiddag og en hel kveld.

Jeg har ikke motivasjon til, og er ikke villig til, å fortsette det livet jeg har levd. Men jeg har likevel motivasjon til å drive med politikk. Det er det jeg liker. Det er det jeg elsker. Det er det jeg er god til. Men jeg trenger ikke å gjøre det på fulltid. Jeg trenger ikke ha flere verv enn jeg har fingre og tær. Jeg trenger ikke ta på meg mer ansvar og oppgaver enn jeg har lyst og vilje til. De neste årene skal jeg bruke til ting jeg vil; virkelig vil! Det kommer sikkert noen verv og oppgaver. Heldigvis! Og kanskje hadde det vært spennende å prøve noe helt nytt?

Jeg har motivasjon igjen. Motivasjon til å gjøre det jeg liker aller best; det jeg har lyst til og tid til. Ikke alt annet. Kanskje får jeg da også tid til å stoppe opp og nyte livet litt. Til å invitere andre mennesker inn i livet. Til å ha litt mindre dårlig samvittighet for en frikveld på sofaen.

Advertisements

1 kommentar

Filed under My life

One response to “Vilje og motivasjon?

  1. Svein

    Fint innlegg Eva. :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s