Søndagstur: Baneheia

I dag var på tide med en ny episode av Eva-blir-kjent-med-Kristiansand. Etter at jeg fant ut at jeg bor et ekstremt lite steinkast fra Baneheia, og ikke trenger mer forflytning enn et par lange sjumilssteg for å være midt i et fantastisk turområde, så har jeg brukt det flittig. Hittil har det blitt med de korte turene inn til stampe to og deretter langs kanten av sentrum og tilbake igjen. Litt fordi jeg ikke har hatt tid til de skikkelig lange turene, og litt fordi jeg har vært dårlig kjent i området. Men i dag var det altså på tide å utforske litt mer av et område som viste seg å totalt star strucke meg!

Baneheia er litt vanskelig å orientere seg i for en som har total mangel på retningssans, og knapt nok kan peke i retning himmelen. Hadde det ikke vært for at jeg nå har rimelig kontroll på hvordan stampe én, to og tre ligger i forhold til hverandre, og kan finne veien hjem fra stampe én og to, så kunne det gått skikkelig galt. Området rundt stampene, og spesielt stampe tre (de kunne vært litt mer kreative med navnene på disse dammene), er fantastisk flott når himmelen er blå og sola skinner. Likevel skulle jeg jo få litt mer ut av denne turen enn å gå i sirkel rundt et vann tolv ganger, så til slutt fant jeg altså lysløypa og gikk i retning ingen-anelse-hvor-jeg-er. Etter et stykke var det endelig litt skilting på gang, og det gikk opp for meg at jeg kunne komme til Ravnedalen via Baneheia. Jeg har aldri vært i Ravnedalen (mandalitter trenger da ikke det), men det viste seg å være et fantastisk sceneområde, omgitt av nydelig natur. Her skal jeg på konsert i sommer!

Etter å ha snust rundt litt i Ravnedalen, ville jeg fryktelig gjerne tilbake til stampene. Og jeg ville gjerne ta en annen vei enn opp den fjellsiden jeg kom fra. Etter fem minutter foran informasjonskartet, klarte min manglede retningssans å finne Kjærlighetsstien (en sti det åpenbart finnes mange av i Baneheia). Selv om den gjorde at jeg i stor grad gikk i skyggen, så ble det en veldig hyggelig og litt trolsk tur tilbake til lysløypa og stampene. Der kunne jeg avslutte en nydelig tur med et par etapper rundt vannene og en halv time i sola! Det var rett og slett kjipt å gå hjem til tastaturet, husvask og jobbing. Baneheia: I’ll be back!

Andre ting som gjorde turen perfekt: to sommerfugler, gamle og søte damer ved stampe tre, muligheten til å vasse i løv i Ravnedalen og ei gedigen dalmatiner-bikkje.

Jeg angrer kun på én ting etter dagens tur; jeg tok ikke med kamera.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Kristiansand, Ut på tur

3 responses to “Søndagstur: Baneheia

  1. Mariann

    Heisan
    Du har det beste området igjen. Jegersberg. Fantastisk, gled deg.

  2. Atle

    Uten kamera?! Hvor er speiderinstinktene? Hva skjer med «alltid beredt»? Huffda…

  3. Eva Kvelland

    Liker ikke å bære på ting når jeg går, så kamera blir kun med når jeg har sekk :) Og ja, jeg har kamera på iPhonen, men det er litt frihet i å la den ligge hjemme også…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s