For få gamlinger i politikken!

Mandag hadde jeg et stort oppslag i Lindesnes avis om alderssammensetningen og motivasjon i Mandal bystyre. Tirsdag tok redaktøren opp tråden og kommenterte budskapet mitt i både positive og negative vendinger. I dag svarer jeg med følgende leserinnlegg:

Nei, redaktør, det er ikke for mange gamlinger i politikken i Mandal, slik du på lederplass 30. mars påstår at jeg tar et oppgjør med. Det er faktisk motsatt. Det er alt for få gamlinger. Alt for få som har passert 60-årsmerket. Jeg har aldri vært kritisk til at seniorene er godt representert i Mandal bystyre, og når redaktøren viser til at ungdom har vært kritisk til at seniorene bestemmer, så håper jeg inderlig ikke han sikter til meg og min aldersgruppe. Det er nemlig der problemet ligger. Dersom vi på 30-pluss skal være ”ungdommene” i folkevalgte organer, så mener jeg politikken blir både kjedeligere og mindre representativ for befolkningen.Jeg har vært omtalt som ungdomsalibiet i Mandal bystyre i ti år, og et par eldre herrer har dekket inn kategorien; senioralibiet. Problemet er ikke at det er for mange gamlinger i politikken i Mandal. Problemet er at det ikke rekrutteres verken gamlinger eller ungdom. Rekruttering til politikken er et problem langt ut over Mandal kommune. På alle nivåer og i alle kommuner er dette en utfordring for partiene. Vi vet alle hvor krevende nominasjonsprosessene er. Får vi nok folk til listene i år? Klarer vi å hente inn nytt, friskt blod? Blir det en god alderssammensetning på listen? De samme utfordringene kommer til å komme også i forbindelse med de nærstående nominasjonsprosessene. Mitt budskap i gårsdagens avis var todelt; søk å få en bred aldersspredning på listene, både unge og gamle; og vær sikker på at du er motivert og full av lyst til å være folkevalgt – før du takker ja til en plass på toppen av ei partiliste.

Jeg er enig med redaktøren at det er en seiglivet myte at ikke ungdom er interessert i politikk. Det er klart de er det. De er som alle andre, interessert i det som skjer i samfunnet – både lokalt og nasjonalt. Satsingen på barn og unges deltakelse i Mandal, gjennom kommuneplanprosessen og den vellykkede etableringen av et barne- og ungdomsråd, viser både dette og at det er mulig å inkludere også denne aldersgruppen i politikken. Utfordringen er å også få de over på den formelle arena som et folkevalgt organ er. Jeg mener at forsøket med 16- og 17-års stemmerett er spennende, og en anledning til å øke både engasjement og kjennskap til lokalpolitikken for de yngste aldersgruppene. Men, det krever at vi utnytter muligheten og legger også valgkampen til rette for at det er mulig for skoleungdom å tilegne seg den informasjonen de både trenger og ønsker, for å ta et selvstendig og veloverveid valg i september 2011. Redaktørens oppfordring om å sette de unges behov på dagsorden i valgkampen, støttes fullt ut!

Samtidig som forsøket med 16- og 17-års stemmerett gjennomføres, skal også kommunen være forsøkskommune for elektronisk valg (e-valg). Jeg er skeptisk, men positiv til et slikt forsøk. Likevel kan kombinasjonen av å senke stemmerettsalderen, og innføre e-valg, være en utfordring. Det kommer jeg tilbake til ved en senere anledning…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Demokrati, Mandal

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s