Dead man walking!

Nei, jeg snakker ikke om Knut Storberget, selv om det også på han kunne vært en treffende beskrivelse for tiden. Jeg snakker om meg selv – ei ung og lovende budeie på sparebluss. Det er heldigvis en forbigående lidelse som uten unntak kan fikses fritt for piller og dram – men gjerne med et glass italiensk rødvin. Å kjenne sine begrensninger kommer vel med alderen – og alderen kommer når en minst aner det. Jeg har i overkant mye å gjøre for tiden, på alle kanter og bauer. Men vet du hva? Det ordner seg så lenge jeg kan bli litt flinkere til å bruke tiden effektivt. Det er noe med alle steder en prøver å sette seg ned for å gjøre et par timers ærlig arbeid. Hjemme i stua? Mye mer trivelig å rydde i ei bokhylle eller vaske skitne sokker. På lesesalen? Utrolig givende å snakke med naboen i kroken eller oppdatere Facebook. På kafè? Faktisk det mest lovende stedet – tro det eller ei. Den største hindringen er litervis med kaffe og forstyrrelser av selskapssyke småbarnsmødre som bruker permisjonen til å trille dobbeltdekkeren inn på en kafè! 

Dead man walking right know! Men gi meg noen uker så er jeg tilbake i sirkusmanesjen for fulle melkemugger! Hvis jeg bare kan finne ut hvor det er mest effektivt å jobbe! Kanskje en benk i parken?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under My life

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s