E-valg – spennende eller skummelt?

I dag fikk Mandal og ti andre kommuner beskjed om at de er tatt med i KRD sin forsøksordning på E-valg ved kommunevalget i 2011. Fra før av er Mandal en av de kommunene som ved det samme valget skal la 16- og 17-åringer få stemme. Ved første øyekast høres det spennende ut, men jeg er sikker på at E-valg også har sine negative sider. Sider som kanskje har større implikasjoner for de demokratiske styringsidealene enn det de positive har? Jeg er positiv, men likevel litt skeptisk.

I de 11 forsøkskommunene vil over 200 000 stemmeberettigede få muligheten til å stemme hjemmefra over internett. Du trenger ikke møte opp på valglokalet, og du trenger ikke benytte deg av en ordinær stemmeseddel. Men du kan velge å gjøre det på den vanlige måten. Du kan møte opp på valglokalet, gå i det vanlige avlukket, velge ut den stemmeseddelen du ønsker og putte den i urna hos funksjonæren. Det er fritt valg. Ingen tvang! Et viktig demokratisk prinsipp er at valg skal være frie og hemmelige. Det er kanskje de to prinsippene som som i størst grad er grunnen til at bruken av elektronisk stemmegivning fortjener både en prinsipiell diskusjon og en grundig evaluering i ettertid. Valgkanalen er vårt viktigste verktøy for å påvirke sammensetningen av de folkevalgte organer. Det er der vi har anledning til å direkte påvirke hvem som skal representere oss og styre vår kommune de neste fire årene. E-valg handler om å legge tilrette for å enklere kunne avgi stemme og det handler om å tilpasse valgsystemet til tiden og teknologien. Men hva da med det frie og hemmelige?

Ved å gå til valglokalet og inn i stemmeavlukket, kan du stemme alene og usett. For å unngå at noen skal tvinge deg til å stemme noe annet enn det du ønsker, vil du ved E-valg få anledning til å angre og stemme på nytt helt frem til valgdagen. På valgdagen kan du i tillegg ombestemme deg enda en gang, gå til valglokalet og stemme helt på nytt på den ordinære måten. Selv om den muligheten er der, er det ikke sikkert den vil bli benyttet. Det er likevel en ventil som letter litt på spørsmålet om en slik måte å stemme på vil være fri og hemmelig for alle.

Ny teknologi er både fantastisk og skummelt. Forsøksordnignen med E-valg vil helt sikkert vise oss begge sider. Jeg er fremdeles positiv til å prøve, men grunnleggende skeptisk til alt som tukler med viktige demokratiske prinsipper. Kanskje er dette gjennomførbart og bra for demokrati og deltakelse. Kanskje er det ikke det. Vi får se! Jeg er villig til å forsøke.

Destinasjon Kristiansand

Dersom jeg legger til grunn en vag og lite holdbar antakelse om at dere alle har savna meg, så beklager jeg selvsagt på det sterkeste at bloggen har vært i koma og dvale noen dager. Det hele skyldes en salig kombinasjon av slurv, latskap og kaos. Ikke helt likt meg altså! Jeg håper forøvrig at jeg er den eneste som ser med bekymring på at denne bloggen har fått et litt i overkant personlig fokus i det siste, men jeg krysser fingre og sender lovnader om at det blir bot, bedring og mye politikk fremover. Fremover i 2010 – året med ny destinasjon, ny jobb og nye muligheter. En fresh start!

Jeg har altså startet det nye tiåret med et par endringer i livet! Først og fremst har jeg flyttet østover. Ikke langt, men likevel østover. Fire mil fra Norges mest fantastiske sted; Mandal, ligger Kristiansand – og her ligger også jeg 6 timer i døgnet. De resterende timene står, går eller sitter jeg innenfor de samme kommunegrensene. I relativt høyt tempo (og det er jeg god på), solgte, kjøpte og flyttet jeg. Ingen mer pendling er ensbetydende med et par timer fritid hver dag. Det er ikke å forakte! Nå bor jeg i en nyinnkjøpt leilighet i Kvadraturen, med lite husrom og mengder av hjerterom. Er du over gjennomsnittet klar for å pakke ut av esker og sekker? Ja, da er det bare å stikke innom i Elvegata 41! Foreløpig er det altså litt kaos på de 42 store kvadratmeterene. Stua er full av hagemøbler, ski, rulleskøyter, blomsterpotter og andre ting som normalt hører hjemme i en bod. Og i bod skal det snart komme! Synderen som hadde tyvlånt boden tilhørende leiligheten har nemlig meldt seg, angret bittert og lovet snarlig utflytting.

I tillegg til flyttingen har det og vil det også skje endringer i mitt daglige virke. Nå har jeg lenge tittulert meg som student og politiker. Det er det slutt på nå! I alle fall til en viss grad. Masteroppgaven er altså endelig levert, og studentlivet er per definisjon over. Likevel sitter jeg på lesesalen i skrivende stund. Det er av den enkle og kompliserte grunn at jeg skal søke på et doktorgradsstipendiat på UiA. To stillinger er lyst ut, og jeg akter å få en av de. Så det så! Søknadsfristen går ut 31. januar, og jeg nærmer meg et førsteutkast på prosjektskissa! Behandlingestiden på disse søknadene er laaaang. Mange måneder. I mellomtiden jobber jeg litt som researcher på Oxford Research, og i neste uke begynner jeg som forskningsassistent på UiA i et prosjekt om interkommunalt samarbeid. Det ordner seg altså for slemme piker! Når det gjelder del to av min evigvarende tittulering; politiker, så er det ikke helt slutt på det. Absolutt ikke! Men i og med at jeg har meldt flytting av legeme til Folkeregisteret, så blir de også kvitt meg i Mandal bystyre med tilhørende herligheter. I tillegg blir det ikke gjenvalg til Venstres sentralstyre, men jeg er innstilt som direktevalgt til landsstyret. Altså blir det en form for nedtrapping, som egentlig passer greit med en fresh start i livet!

Hva skal jeg så bruke 2010 på? Jeg skal bo i Kristiansand. Jeg skal drive bittelitt mindre med politikk. Jeg skal forhåpentligvis (krysse fingrene) få en doktorgradsstilling ved UiA. Jeg skal skrive mye! Både på bloggen og andre steder. Og siden jeg runder et nytt tiår i mars, så er det på sin plass å informere om at jeg ikke ønsker meg en mengder med pepperkverner, men heller mannen i mitt liv – med sløyfe og marsipanblomst :)

Og har du vært så flink leser at du er kommet helt hit, så kan du like godt også stemme på meg i slagordkonkurransen til Stormberg. Mitt forslag er “Stormberg er stolt av meg”, og avstemmingen finner du litt nede på høyre side på http://blogg.stormberg.no

Godt 2010!

Siste kveld med takvindu!

Hadde dette vært den perfekte tirsdag kveld så skulle det uten tvil vært stjerneklart ute og peisvarmt inne. Jeg skulle strukket det langstrakte og humpete legemet fra toppen av lenestolen, via sittepartiet og helt ned til den behagelige fotskammelen. Alt skulle vært både ryddig og rent, Esker og sekker sirlig stablet og klare for knusfri bevegelse østover. En varm kopp kaffe hadde heller ikke tatt livet av hverken meg eller takvinduene.

Ha! Trodde du. Trodde jeg…

Siste kveld med takvinduer i stuen seiler forbi med minus ti grader, vind og absolutt ingen himmel full av stjerner. Lillebjørn Nilsen ville fnyst og bedt meg bli en uke til i påvente av melkeveiens inntog i stuen. Peis har jeg aldri hatt, og inne-termometeret viser kjølige 17 pluss. Det er ikke ryddig og langt fra rent. Eskene ligger halvpakka og uoversiktlige – strødd ut over hver minste kvadratmeter. Sekkene er fulle av ubretta tøy og tårner til stjernehimmels i hvert eneste hjørne av bolig med mange hjørner. Kaffen hadde sikkert vært både varm og god – hadde jeg bare visst hvilken eske jeg la presskanna i!

I morgen flytter jeg til Kristiansand. Der er det ingen takvinduer, men forhåpentligvis mange stjerner i sikte.

Mitt 2009 i bilder

Januar startet med en skikkelig sosial boost. En strålende helg på Hovden med Hr. Redaktør og Exbo. Det var julebordet sitt det. Her på bildet er vi på vei oppover fra Mandal til Hovden. Siren og Anne Line har inntatt forsetene. Jeg styrer musikken fra bakerste benk!

Flyttemann søkes…

Det skjedde nå nettopp. For et par stjålne minutter siden gikk det opp for meg at det er ni små dager igjen til jeg må ha pakka ned leiligheten. Vil helst bare brette den sammen som et korthus, eller folde alt inn i et stort hvitt laken som kan knyttes sammen i toppen. Men nei, her må det sterkere lutefisk til. Jeg har flytta noen ganger, både innad i Mandal, en gang frem og tilbake til Kristiansand og to ganger tur/retur Oslo. Likevel evner jeg aldri å memorere hvor mye jeg faktisk har i hyller og skap. Det ser så lite ut fra utsiden, men vokser til uante mengder når det skal ned i kasser og sekker.

Jeg skal altså flytte igjen. Denne gangen er det ikke behovet for ny bolig som melder seg, men behovet for ny by. Jeg er lei av å pendle. Ikke lei av å gå til bussen eller sitte på bussen (for jeg har nemlig reist kollektivt), men lei av å “miste” to timer hver dag på å forflytte meg fra et sted til et annet. Jeg er mer i Kristiansand enn i Mandal uansett, og da ble løsningen at jeg heller kan pendle andre veien. Fritid er et savnet gode, og forflytningen østover gjør at jeg forhåpentligvis kan legge til et par timer på den daglige fritidskontoen! Den er ganske så slunken i dag!

Snarlig Kristiansandbeboer Kvelland tar frem søppelsekken og kaster/gir vekk noe av overfloden! Bøkene er mine kjæreste eiendeler, så de overlever nok renskelsesprosessen. Ha en strålende dag. Vi sees med ledig fritid i Kristiansand…

Jul for litt flere

Det er andre juledag. Jeg mangler ingenting, er ikke i nærheten av å føle et snev av sult, har ikke vært alene et sekund og har mesket meg med julemat i lange baner i flere dager. Jeg har det godt, men likevel klager og syter jeg sammen med resten av den feite og mette befolkningen i winter wonderland Norge.

Lille julaften og julaften brukte jeg en time ved Frelsesarmeens julegryte i Mandal. 150 gryter er fordelt ut over landet, den representerer tradisjon og julestemning for mange av oss, men redder ikke minst julen for de av oss som ikke har de beste forutsetninger for å gi barn og familie en god og trygg jul. Før jeg tok på meg den gule vesten og varme sko – klar for å tilbringe en time ved gryta, hadde jeg aldri forestilt meg den givergleden jeg opplevde på torvet i Mandal de to dagene. Det falt ikke bare småpenger i bunnen av gryta, det falt store penger og glede over å gi i toppen av gryta. Det er ikke bare velfødde 50-åringer som gir, det er barn, ungdom, voksne og eldre som graver dypt i lommene og gir det de måtte finne – smått eller stort.

Hvert år gir russen i Mandal overskuddet fra russerevyen til et utvalgt formål. I år puttet de over 30 000,- i julegryta til Frelsesarmeen. Dette bidro til at Mandal er en av de kommunene som samler inn mest penger i forhold til folketallet. Godt over 400 000,- havnet i årets sorte julegryte i byen. Det gjorde at Frelsesarmeen kunne sørge for at det også i år ble jul for litt flere.

Jeg har ikke et religiøst gen i kroppen, men jeg har en umåtelig respekt for den frivillige innsatsen som legges ned i slike organisasjoner. Ikke for å gjøre de rike – rikere, eller de feite -feitere. Men for å gjøre de sultne og ensomme – litt mette og lykkeligere i julen.

Takk for at jeg fikk anledning til å oppleve dette!

(Foto: Frelsesarmeen)

Kronikk: Demokratiets likskue?

Har ungdom makt? 60-åringen ville neppe vært i tvil og svart at det er ungdommen som dominerer i det offentlige rom. 19-åringen ville kanskje sagt det motsatte, og påstått at vi lever i et samfunn styrt av godt voksne, der unge mennesker knapt blir hørt. Makt kan defineres på mange måter og utspilles på en rekke arenaer. Ungdom, både som individer og som gruppe, har i løpet av en generasjon fått større mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Likevel er avstanden til de formelle beslutningsorganene stor, og alder er både et formelt og uformelt kriterium for innpass i de fleste demokratiske strukturer.

Et representativt demokrati betyr at et fåtall tar beslutninger på vegne av de mange. Det norske styringssystemet er bygd opp på denne måten, både på lokalt og nasjonalt nivå, med valg hvert fjerde år. Debatten om representativitet i lokaldemokratiet er ikke bare en debatt om aldersspredning i folkevalgte organer. Det er en debatt om hele spekteret av likheter og ulikheter vi mennesker representerer. En debatt om hva som er representativt nok til at de demokratiske idealene holdes i hevd, og ikke minst en debatt om hvor villige vi er til å la folkestyret slik vi kjenner det, forvitre og delvis erstattes av andre former for styring.

Resten av kronikken kan du lese her.

Ulykkelig ekteskap

Et forhold handler om tillitt, ærlighet og troskap. Det handler om å dele sine innerste tanker og om en god balanse mellom det å gi og ta. Idealtypisk ikke ulikt arbeidsformen i en flertallsregjering. Venstre har i flere runder vært en del av en regjering med flere parter, og er vant til å måtte kompromisse for å finne de beste løsningene. Vi er vant til å tape og vinne, og vi er vant til å måtte gi og ta. Så lenge balansen mellom komponentene er god – selger man heller ikke den politiske og ideologiske sjelen. Dagens flerpartiregjering håndterer ikke denne balansen og ser fra utsiden ut som et særdeles ulykkelig kjærlighetsforhold.

Skal et forhold fungere må man samtidig som å være en enhet, klare å være enkeltindivider. Dagens regjering håndterer første del dårlig. Venstres nestleder, Trine Skei Grande, sa i sin tale til Venstres Landsstyre i dag at flertallsregjeringen ikke lenger er opptatt av å ha flertall, men å ha flertall innad i regjeringa. Et flertall av Arbeiderpartiet. Et flertall som SV åpenbart ikke er en del av, men en tilskuer til. Arbeiderpartiet har en tydelig plan for fremtiden til det proformaekteskapet de nå er en del av. De planlegger og rydder vei for en fremtid som singel. Biodieselsaken og innsettelsen av en visestatsminister uten portefølje er eksempler på hvordan det nå legges til rette for en skilsmisse der Jens sitter igjen med hele boet.

Når vi ser på det som kommer ut av forholdet mellom Arbeiderpartiet og SV nå, er det ingen grunn til å tro at Kristin Halvorsen har en dominant plass i ektesenga. SV bør bruke valget i 2011 til å vurdere om livet som singel og i opposisjon, er lykkeligere enn livet som underdanig part i et ekteskap der ingen setter pris på deg.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som ekteskapsrådgiver har jeg ingen tro på.

Nerdemodus

Dersom noen mot formodning skulle lure på om jeg hadde erklært internett som en flopp, blogg som full stopp og flyttet til ytre Mongolia, så kan jeg trøste med at jeg bare har en aller så liten nerdepause. Nærmer meg slutten av studier som sikkert burde vært unnagjort før jeg startet livet som profesjonell broiler. Men nå er jeg der snart! På tirsdag skal masteroppgaven “Bridge over troubled water” leveres. For de som måtte være spesielt interesserte så handler den i grove trekk om å gjøre et case-studie av samspillet mellom folkeaksjoner og politiske prosesser i en norsk kommune. 

Så vet dere det. Jeg skriver altså. Men ikke for dere – akkurat nå.

Sørlandet – siste stopp?

Å vokse opp handler både om å bli stilt krav til, og om å stille krav til de som er rundt oss. Som menneske har vi plikter overfor oss selv og omverdenen, men vi har også et ansvar. Et ansvar til å ikke bare bevise at vi kan hvis vi vil, men også et ansvar til faktisk å gjøre noe.

Ungdom blir på et tidspunkt unge voksne. Vi flytter hjemmefra, velger oss kanskje et studiested og betaler i dyre dommer for vårt første krypinn. Vi prøver, feiler og vi lærer, før vi endelig ser oss ferdig med overgangen fra ungdom til voksen. Ferdig med fiskepinner og ketchup, lange lørdager på lesesalen og sene onsdagskvelder på puben. Det er da vi skal ta det endelige valget. Hvor vil vi bygge og bo? Hvor vil vi jobbe? Hvor vil vi tilbringe livet som voksen og etablert? Da holder det ikke at Sørlandet er et midlertidig stoppested på veien mot det å bli helt voksen. Vi må ønske å være siste stopp, og perrongen må være attraktiv for dem som med store forventninger stiger av her nede!

Dette er starten på en kronikk jeg hadde på trykk i Fædrelandsvennen, 6. november. Resten av teksten kan leses her:

(bilde: www.flickr.com)